Liv Duesund arbeider til daglig ved Institutt for spesialpedagogikk
og ved Sogn ungdomsskole/Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri. I mai ga hun ut boken Kropp, kunnskap og selvoppfatning. I denne diskuterer hun kroppens betydning for selvoppfatning, l?ring og kunnskapsutvikling.
I v?r kultur er den friske, sunne kroppen gjort til et moralsk anliggende. Kulturen er ogs? ekstremt kroppsfiksert og tenderer mot tingliggj?ring og fragmentering. Men det er et paradoks at jo flere kunnskaper vi f?r om de enkelte deler av kroppen, desto mindre vil vi vite om kroppen som s?dan, sier hun.
For spesialpedagogikken er det en utfordring ? dr?fte disse kroppskulturelle tendensene. Faget skal jo bedre livs- og l?ringsbetingelsene for elever.
Vi lever alle i en blikkets kultur. ? se og bli sett er prisen man betaler for ? g? inn i kulturen. N?r kroppsoverflaten tillegges avgj?rende betydning, kan mange elever f? en u?nsket kroppslig oppmerksomhet og et stempel. Med et uttrykk fra psykiateren Finn Sk?rderud kan man si at kroppen p? godt og vondt ?sladrer? om kulturen, sier Duesund.
For skolen og forskningen inneb?rer dette et arbeid p? minst to fronter. Det gjelder ? trekke den kulturelle konteksten inn, samtidig som man utvikler kunnskaper og aktiviteter som styrker elevens mulighet til kroppslig ?selvforglemmelse?. Denne er en viktig forutsetning for ? kunne engasjere seg i intellektuelt arbeid og i forhold til andre, sier hun.
Kroppens fornuft
Duesund bygger mye av sin forskning p? teorier utviklet av den franske filosofen og psykologen Maurice Merleau-Ponty (19081961). Han er den f?rste betydelige filosofen som har satt kroppen i sentrum i arbeidet med ? forst? menneskets eksistensielle grunnvilk?r.
Merleau-Ponty framholder at vi b?de ?er? og ?har? v?re kropper. Vi kan aldri oppheve skillet mellom kropp og tanke, men det er mer interessant ? fokusere p? relasjonen enn p? skillet. Spr?ket gir mange eksempler p? dette. N?r en elev blir mobbet, sier han ikke at ?deler av meg? blir mobbet; han sier at ?jeg? blir mobbet. Vi sier heller ikke at ??yet mitt s? en katt? eller at ?nesen min lukter p? blomstene?. Vi skiller ikke v?re fysiske eller psykiske erfaringer fra v?rt ?jeg?. Om spesialiseringen g?r s? langt at vi mister forst?elsen for forholdet mellom kropp og tanke, kan vi bli fremmedgjort, sier Duesund.
Mangetydighet og metodemangfold
Idéhistorikeren Trond Berg Eriksen sier at kroppen representerer en stor fornuft som forstanden bare er en del av. Derfor kan kroppen tjene som den viktigste kritiske instans i alt samfunnsvitenskapelig arbeid.
Kroppen kan betraktes som et m?tested mellom kultur og natur, mellom det kontrollerte og det ukontrollerte, det rasjonelle og det irrasjonelle. I sin mangetydighet likner den mer p? et kunstverk enn en gjenstand. If?lge Duesund krever den derfor ? bli m?tt med et metodemangfold.
En forskning som har kroppens tvetydighet som basis, vil ikke s?ke entydige, kausale resultater. Spesialpedagogisk er dette relevant i m?tet med det mangfold som elevene utgj?r. Vi ?er? kroppen selv, sier Merleau-Ponty. Dette inneb?rer at vesentlige deler av oss blir glemt om vi bare blir m?tt med én type blikk, ett sett av rutiner og undervisningsmetoder, sier hun.
Kroppen i skolen
Den franske filosofen René Descartes dualisme, som inneb?rer en oppsplitting av mennesket i tanke og kropp, har hatt stor innflytelse og spesielt innen fagomr?der som medisin, pedagogikk og filosofi. If?lge den tradisjonelle dualismen representerte kroppen ingen fornuft eller egenkraft. Disse egenskapene ble tilskrevet tanken eller ?nden. Slik ble kropp og sjel tilh?rende to forskjellige verdener i skolevesen og vitenskap.
I de senere ?rene har det skjedd en betydelig utvikling i kunnskap om kroppen: Det er karakteristisk at man fors?ker ? overskride den tradisjonelle splittelsen mellom kropp og intellekt. I kj?lvannet f?lger ogs? en nytenkning om praktisk kunnskap som kan gi viktige impulser til undervisningsmetoder og l?ringsprosesser.
I skolen er kroppen henvist til gymnastikksalen. N?r man hittil har tenkt seg kroppen i en pedagogisk sammenheng, er det utelukkende knyttet til faget kropps?ving. Dette avspeiler pedagogikkens tilb?yelighet til ? forst? kroppen ute av en sammenheng. Eleven forlater ikke kroppen idet han g?r ut av gymsalen. Det er p? vei til klasserommet, skoleg?rden og gatene at han for alvor inng?r i kroppslig samspill med andre, sier Duesund.
Kroppen er grunnlag for all menneskelig bevegelse og aktivitet, ogs? den intellektuelle. I spesialpedagogikken ang?r kunnskap om kroppen like mye elever med sosiale og emosjonelle problemer som elever med ulike former for bevegelseshemninger. I debatten om vold og mobbing er det kroppslige aspektet oversett. Voldelig atferd reflekterer kulturens tendens til ? betrakte kroppen som (skadbart) objekt og (reparerbar) gjenstand. Man kunne godt tenke seg et eget kroppskunnskapsfag med b?de fysisk aktivitet og teori om kroppen som humanistisk og eksistensielt felt, sier hun.
Kropp og selvoppfatning
Kropp og identitet er n?rt forbundet, sier Duesund. Uten kroppen er vi ikke i stand til ? sanse v?r omverden eller reflektere over oss selv. Uten kroppen eksisterer ikke ?jeg?. V?rt selv er et kroppslig selv som vi samtidig har bevissthet om. Men vi glemmer f?ttene v?re inntil vi snubler. Kroppen har med andre ord en tendens til ? trekke seg tilbake fra v?r oppmerksomhet.
Men for mange elever er dette slett ikke tilfellet. De blir hyppig p?minnet om sin kropp eller sin annerledeshet. Det ? arbeide for ? styrke elevenes positive selvoppfatning, blir derfor et viktig m?l for skolen. Spr?ket kan v?re med p? ? skjule oss, men den minste bevegelse avsl?rer oss p? et blunk.
Hvor viktig det er, kan vi se n?r en elev ikke klarer ? motta en ball p? riktig m?te under ballspillet. Det at man ikke kan bevege seg slik normene tilsier, gj?r at man blir utsatt p? en helt annen m?te enn om man ikke klarer ? l?se matematikkoppgaven. Du arbeider hele tiden med hele din eksistens og blottstiller deg dermed for dine medelever. Derfor er det viktig ? f? kroppskunnskap inn i en pedagogisk sammenheng.
Utdanningsvitenskapelig samling
Institutt for spesialpedagogikk (ISP) blir fra ?rsskiftet en del av Det utdanningsvitenskapelige fakultet, det f?rste nye fakultetet ved Universitetet i Oslo p? over 30 ?r. Foruten ISP vil fakultetet best? av Senter for l?rerutdanning og skoletjeneste (SLS) og Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI). Administrasjonen vil bli plassert i Helga Engs hus p? Blindern. Det nye fakultetet blir et av Europas aller st?rste utdanningsvitenskapelige milj?er.
Jeg tror det er enklere ? beholde egenarten og v?r faglige identitet i det nye fakultetet, sier bestyrer Monica Dalen ved ISP.