Ein haustkveld tidleg p? 1930-talet banka ein ung zoologistudent for-siktig p? d?ra til Bjarne Kroepelien i Thomles gate 4 i Oslo. Innanfor venta ei heilt ny verd, ei verd av palmesus og kokosn?tter, av korallrev og eksotiske kvinner. Den enorme boksamlinga om Tahiti og dei andre ?yane i Polynesia var eit funn for den unge mannen, og han las alt saman. B?kene var med p? ? gjere han til den mest kjende nordmann i verda.
- Samlinga vart i aller h?gste grad avgjerande for mitt vegval vidare i livet. Det var som ein draum ? f? tilgang til desse b?k-ene. Eg fekk lese alt som var pub-lisert om dei polynesiske ?yane, b?de den vitskaplege og den skj?nnlitter?re delen. Det gav meg eit betre utgangspunkt enn nokon d? eg reiste dit for f?rste gong i 1937, seier Thor Heyerdahl.
Han vart kjent med Kroepelien gjennom foreldra sine som var i bryggeribransjen. Kroepelien var vinhandlar.
- P? denne tida gjekk eg p? f?relesingar p? universitetet, og elles brukte eg all tida mi i biblioteket til Kroepelien. Rommet var ikkje s?rleg stort, men det hadde ein fantastisk atmosf?re med alle f?rsteutg?vene og dei gamle skinn-ryggane. Veggane var stappfulle med b?ker fr? golv til tak, seier Heyerdahl, og fortel at Kroepelien fr? f?rste stund var interessert i det han dreiv med.
- Eg vart motteken som ein son i huset. Men han var nok ikkje like enkel ? omg?ast for alle. Han var absolutt ein sterk personlegdom, seier Heyerdahl. Han kan fortelje at Kroepelien hadde ei ?y i Oslofjorden, der han elska ? leve p? polynesisk vis.
- N?r folk n?rma seg ?ya, brukte han ? springe naken mot dei for ? skremme dei vekk!
- Eg er evig takksam mot Kroepelien fordi han let meg f? tilgang til samlinga, og dermed gjorde meg f?rebudd til ? m?te det mange andre trudde var eit eventyr. Plantelivet p? Marquesas-?yane viste at det m? ha vore ferd-sel mellom desse ?yane og Peru. Samlinga gav meg grunnlaget for ? hevde dette. Det gav meg styrkje til ? kjempe mot overmakta, seier Heyerdahl.
M?tet med Tahiti
Kroepelien var sj?lv berre 27 ?r gammal d? han f?rste gongen s?g palmane p? Tahiti stige opp av horisonten. Han vart buande p? ?ya i to ?r, og d? han reiste, var han merkt for livet.
Det l?g ei paradisisk stemning over Tahiti d? Kroepelien steig i land i 1917. Naturen var frodig, rik og ur?rd, og maten kunne han plukke fr? trea. Og snart gifta han seg med ei vakker tahitisk kvinne, Tuimata.
Kroepelien var ogs? ein ivrig fjellklatrar, og dei uklatra toppane p? Tahiti freista. Han kom nesten til topps, men m?tte snu p? grunn av vassmangel. Om lag f?rti ?r seinare gjekk det ei melding over amerikanske telegrambyr? om at ein klatreekspedisjon hadde funne ein flaskepost p? eit sv?rt vanskeleg tilgjengeleg fjell. I brevet stod det: ?Vi var p? villsvinjakt og fors?kte en dag ? n? toppen av Orohena. Vi n?dde hit! Bjarne Kroepelien.?
Men den paradisiske tilstanden skulle ikkje vare lenge. ?ya vart ramma av spanskesjuka, og ein tredjedel av innbyggjarane d?ydde. Kona til Kroepelien var ei av dei. Trass i den personlege tragedien gjorde Kroepelien ein stor innsats under epidemien. For det fekk han seinare den franske ?reslegionen.
Enorm boksamling
Kroepelien vende aldri tilbake til Tahiti, og han fortalde Heyerdahl at han heller ville leve med dei minna han hadde fr? tida med kona Tuimata.
- Han var klar over dei sam-funnsendringane som hadde skjedd og ville ikkje bli skuffa, seier Heyerdahl.
I staden samla han alts? b?ker om dei polynesiske ?yane. Han kj?pte dei i antikvariat i utlandet, og boksamlinga vart den st?rste i sitt slag i verda. Samlinga er i dag i hovudsak plassert i KonTiki-museet p? Bygd?y.
Godbitane st?r p? rekkje og rad i samlinga, gulna f?rsteutg?ver av segnomsuste b?ker. Spesielt imponerande er ei samling om mytteriet p? Bounty, som skjedde like ved Tahiti. Samlinga har alle dei tidlege b?kene, mellom anna den f?rste boka kaptein Bligh skreiv om mytteriet. Boka kom ut allereie i 1792 og inneheld for-svarstalen som kapteinen heldt i rettssaka om mytteriet.
Kroepelien sikra seg òg det einaste kjende eksemplaret av den f?rste boka som vart trykt p? Tahiti. Den vart trykt i 1818 og er ei samling kristne salmar, utgjeven av europeiske misjon?rar. Den f?rste ABC-boka p? polynesisk er ogs? representert, heller ikkje av den finst det andre kjende eksemplar i verda. Ein annan sentral del av samlinga er 250 b?ker om kaptein Cooks reiser i Stillehavet.
Gauguin gav ut den handskrivne avisa, ?Le Sourire?, p? Tahiti. Utg?vene som Universitetsbiblioteket eig, er i dag verd millionar. (Foto: Universitetsbiblioteket)
Gauguin gav ut avis
Men av alle perlene i samlinga er det ei som glitrar meir enn dei andre. Det er den komplette utg?va av avisa Le Sourire, som den franske m?laren Paul Gauguin gav ut under sitt opphald p? Tahiti rundt hundre?rsskiftet. Avisene er handskrivne og illustrerte med Gauguin sine eigne teikningar.
Le Sourire hadde berre 30 abonnement. Det finst to komplette sett av desse avisene i verda, det eine i Frankrike og det andre p? Universitetsbiblioteket. Kroepelien kj?pte avisene av ein fransk offiser p? 1950-talet og betalte under ti tusen kroner for dei. I dag er dei verd millionar.
Ville spreie samlinga
I eit intervju med Aftenposten rett f?r han d?ydde i 1966 sa Kroepe-lien at han ?nskte samlinga spreidd for alle vindar. ?rsaka var at han i 1946 hadde bes?kt ei boksamling i eit bibliotek i Cape Town. Overbibliotekaren der kunne fortelje at dei hadde f?tt samlinga i 1868, og at Kroepelien var den f?rste som hadde bede om ? f? sj? den. ?Det skal ikke hende med mine b?ker,? sa Kroepelien. Han syntes det var betre ? selje dei slik at andre fekk sjansen til ? komplettere sine samlingar. Men Universitetsbiblioteket kjempa hardt for ? hindre at samlinga vart spreidd og klarte ? skrape saman to millionar kroner, nok til ? f? kj?pe samlinga av arvingane.
?Konkylien syng berre for den som forst?r ? lytte,? heiter det i eit tahitisk ordtak. Bjarne Kroepelien h?yrde songen i sin ungdom, og gl?ymde han aldri.