I l?pet av de 25 ?rene Institutt for rettsinformatikk har eksistert, har den teknologiske utviklingen overg?tt det de fleste kunne forestille seg. P? 1960- og 70-tallet var det datamaskinens lagringskapasitet man var mest opptatt av. Databanker og store databaser ble etablert. Datamaskinen var et symbol p? makt p? noe som mektige organisasjoner r?dde over.
De siste ti ?rene er det formidlingsaspektet som er mest p?fallende. Databaserte nettverk n?r i dag fram til den enkelte forbruker. Datamaskinen er blitt tilgjengelig p? hvert ?gatehj?rne?. Storebror er blitt byttet ut med Lillebror. If?lge bestyrer p? Institutt for rettsinformatikk, professor Jon Bing, har vi f?tt en helt ny virkelighet ? forholde oss til siden den f?rste personlige datamaskinen ble solgt i 1983.
Det som bekymrer Bing, er at verken beslutningstakere eller folk flest forst?r at utviklingen i de n?rmeste ?rene vil l?pe vel s? raskt. Sammen med sine kolleger fors?ker han ? identifisere problemer og ? komme med forslag til lovendringer slik at myndighetene skal kunne f? en viss kontroll over utviklingen.
Internet en utfordring
I desember i fjor kom rapporten Rettslige konsekvenser av digitalisering: Rettighetsadministrasjon og redakt?ransvar i digitale nett med Jon Bing som forfatter. Bare to m?neder senere har teknologien endret seg s?pass at han gjerne skulle ha gjort en del justeringer.
Innen v?rt fagfelt m? vi hele tiden metodisk forholde oss til endring. Endringene skjer b?de for fort og for bredt til at vi kan v?re forut for dem, kommenterer han.
Hva er s? de juridiske utfordringene?
?Visjonen om et telekommunikasjonsnett med h?y kapasitet som binder alle personer og organisasjoner i samfunnet sammen, viser i seg selv at vi er n?dt til ? heve kvaliteten p? de rettslige normene som regulerer trafikken i nettet,? skriver Bing i rapporten. Han er spesielt opptatt av den internasjonale infrastrukturen som har vokst fram uten at noe lands myndigheter har kunnet kontrollere det de s?kalte elektroniske motorveiene. Internet er den st?rste og mest kjente med sine 30 millioner brukere. Bare i Norge har Internet 200 000 brukere. Det er flere enn Aftenposten har abonnenter.
Internet var til ? begynne med s?rlig benyttet til forsknings og utdanningsrelaterte sp?rsm?l, men n? melder de kommersielle interessene seg for fullt.
Juridisk vil dette m?tte f? konsekvenser blant annet for den eksisterende reguleringen av kabelnett og for regulering av eierforhold, sier Bing.
Film eller kringkasting?
Telenor vurderer n? ? gj?re videogrammer tilgjengelige via telenettet. Ved ? koble telefonledningen til fjernsynsapparatet vil man kunne ?se video? hjemme uten at man har verken video eller spiller.
Bing setter sp?rsm?lstegn ved hvilket medium dette er, juridisk sett. Er det film? Det sendes jo til mange p? én gang. I tilfelle kreves det konsesjon fra kommunen. Er det kringkasting? Da kreves det konsesjon fra Kulturdepartementet, og kringkastingsloven kommer inn. Eller er det telefonering? sp?r Bing.
Han har f? klare svar ? gi.
Dersom alle lovene skulle komme til anvendelse p? én gang, ville det skape problemer for ? si det mildt. Juridisk b?r man bestemme seg for hvilken av lovene som skal gjelde, mener han.
Redakt?ransvar
Et sp?rsm?l som diskuteres mye, er hvorvidt det knytter seg redakt?ransvar til de elektroniske oppslagstavlene i nettverket. I Norge er det falt dommer som har holdt folk ansvarlige for tavlesystemer sist i Porsgrunn byrett i forbindelse med pornografi. Problemet med redakt?ransvaret er ? kartlegge om det finnes en redakt?r eller ikke.
Mange synes det er paradoksalt at lover som gjelder for trykt skrift, ogs? skal gjelde for databaserte systemer. Hovedkonklusjonen er at det er vanskelig ? vite hva som er gjeldende rett i dag, sier Bing.
Selv mener han at p? samme m?te som en avisredakt?r b?r ha ansvaret for det som st?r i spaltene, m? en redakt?r for en elektronisk tavle ha oversikt over innholdet der.
Tenk deg at en person sender opplysninger p? nettet om at en spesiell type datamaskin er d?rlig. Det viser seg ? v?re feil, men mange har unnlatt ? kj?pe maskinen. Dermed har det oppst?tt et tap. Hvem skal dekke tapet? Den som tilbyr maskinen, er jo uskyldig. Den som kommer med beskyldningen, burde v?rt holdt til ansvar, men kan v?re umulig ? identifisere. Da gjenst?r det ? se om redakt?ren kan identifiseres. Det er jo han som har gjort meldingen tilgjengelig for en vid krets gjennom sitt eget tavlesystem, sier Bing.
Han mener at det juridisk mest korrekte er at redakt?ren er ansvarlig for det ?konomiske tapet, men understreker at dette er et vanskelig omr?de.
Det paradoksale blir nemlig at den redakt?ren som oppf?rer seg skikkelig p? nettet og pr?ver ? holde en oversikt over sitt tavlesystem, blir lettest ? ta. Mens han som bare lar det st? til, ikke blir stilt til ansvar som redakt?r, sier Bing.
Ny offentlighet
Bing er ogs? opptatt av at de elektroniske motorveiene ?pner for nye muligheter til ? distribuere informasjon til allmennheten. Dette kan forrykke balansen mellom den enkelte borger og det offentlige. I USA har man satt i gang en plan for ? gj?re ethvert dokument fra alle f?derale organer tilgjengelig fra en hvilken som helst terminal i hele landet.
Det er en ambisi?s plan som byr p? mange spennende muligheter. Forvaltningen blir med ett ?pnet for allmennheten. Et slikt prosjekt kan imidlertid f? konsekvenser b?de for offentlighetslovgivningen og personvernloven, p?peker Bing.
Et tilsvarende opplegg kan bli aktuelt her i landet i l?pet av en fem?rsperiode. Allerede i dag har en fjerdedel av alle husstander i Norge PC. Om f? ?r blir den sannsynligvis allemannseie.
Opphavsrettigheter
Det omr?det Bing er sterkest opptatt av, er hvordan opphavsrettigheter h?ndheves p? datanettverket.
Med b?ker er vi vant til ? forholde oss til antall trykte eksemplarer. N?r vi g?r over til ? ha datamaskinbaserte systemer, mister vi kontrollen med eksemplaret. Da m? vi ha et elektronisk system for rettighetsforvaltning, forklarer han. ? f? institusjoner til ? forst? at de ikke lenger kj?per eksemplarer, men rettigheter, kommer ikke til ? bli noen enkel sak. Her kommer vi til ? se mange gnisninger i tiden som kommer, sier han og understreker at disse s?kalte immaterielle rettighetene er et raskt voksende segment i verdenshandelen. Det overstiger allerede eksportverdien av biler for USA.
Markedsplass
Bing mener at store omlegginger m? til i tiden framover. De elektroniske motorveiene vil i stigende grad bli omdannet til en markedsplass.
For ? organisere kj?p og salg i nettverket arbeides det med en type kortsystem som identifiserer brukeren, og som gj?r at kryptert eller uleselig tekst blir leselig. Kortet fungerer b?de som en identifikasjon og som et betalingskort. Dette er i ferd med ? bli realisert p? fors?ksbasis i flere systemer. Blant annet utreder British Library og belgiske og nederlandske forskningsinstitusjoner l?sninger ved hjelp av EU-midler.
Et slikt marked vil utl?se et tilbud som vi ikke har sett maken til, sier Bing. Han sammenlikner situasjonen med det som gjaldt for videogrammer f?r 1980.
Da fantes det gode opptaksmuligheter, men ikke noe tilbud. S? kom Hollywood og slapp filmene l?s. Det samme skjer n?: Vi har gode l?sninger som gj?r det mulig ? lese p? skjerm, men ikke noe skikkelig ? lese, sier Bing.
Han presiserer imidlertid at all offentlig informasjon p? nettet b?r v?re gratis.
Faglige utfordringer
I 1970 eksisterte ikke rettsinformatikk som fag.
Vi p? instituttet har f?tt lov til ? v?re med p? ? skape et nytt forskningsfelt. Vi har ogs? v?rt heldige som har f?tt v?re med p? ? definere det internasjonalt, sier Bing. Institutt for rettsinformatikk kommer i de n?rmeste ?rene til ? konsentrere seg spesielt om tre omr?der: Telekommunikasjonsrett, immaterialrett (opphavsrett) og juridisk kunnskapsrepresentasjon (hvordan datamaskiner skal representere juridisk kunnskap).
For ? operere i dette forskningsfeltet er det viktig ? v?re bevisst sin egen forskningspolitikk. Vi beskriver alltid oppdraget selv og forbeholder oss retten til ? publisere. V?re partnere er eksperter p? teknologi. Det kan v?re lett ? ta deres parti. Da er det viktig ? v?re klar over at man arbeider i et omr?de med kryssende interesser, understreker Bing.
Vi jobber i et interdisiplin?rt felt. Vi er n?dt til ? kunne mye teknologi for ? kunne identifisere de juridiske problemene. Faren med ? sette seg inn i de teknologiske forutsetningene er at man lett kan bli for fascinert av dem, sier Bing.
P? personvernomr?det skal vi v?re taler?r for de personene som har opplysninger om seg selv registrert i et system. Men man kan lett bli mer oppgitt over alle de juridiske problemene som skaper hindringer for ?lure? systemer. Det kan ogs? v?re lett ? bli s? fascinert av det internasjonale ved teknologien at man legger nasjonale hensyn til side, sier Bing.
Fakta
En elektronisk oppslagstavle er en form for informasjonssystem som tillater at folk sender sine egne meldinger til systemet. Tavlesystemet gj?r s? meldingene tilgjengelig for andre som senere knytter seg til systemet. Tavlesystemet kan v?re en tjeneste innenfor et stort nett som Internet, men det kan ogs? etableres med sv?rt enkle midler.