F?rsteamanuensis Rune Strand ?deg?rd ved Universitetsstudiene p? Svalbard (UNIS) vil finne l?sningen p? rullebaneproblemet, og n?kkelen til det ligger i ? gj?re grunnforskning til anvendt forskning. Problemet p? Svalbard Lufthavn skyldes permafrosten. N?r det ?verste jordlaget (12 meter under overflaten) tiner om sommeren, endrer bakkestrukturen seg, og rullebanen blir som en humpete kjerrevei. Reparasjonene bel?per seg til hundre tusenvis av kroner ?rlig.
Vi m?ler temperaturen i bakken og kartlegger grunnen under rullebanen. Ved hjelp av flyfoto og bakkem?linger kan vi lage et tredimensjonalt bilde av forandringene p? rullebanen over tid. Meningen er at vi skal finne ut hvilke omr?der som er i bevegelse, og dermed hva vi kan gj?re for ? f? en vanlig, stabil rullebane, sier ?deg?rd.
Permafrost
Han tok for to ?r siden doktorgrad i naturgeografi ved Universitetet i Oslo. Feltarbeidet ble delvis gjort p? Svalbard, og sommeren 1994 satte han igjen kursen dit. Denne gangen for ? bosette seg i Longyearbyen og arbeide ved UNIS, hvor han har fortsatt sine studier innen breforskning og periglasiale prosesser. Det vil si at han studerer endringer i jordoverflaten som skyldes permafrosten.
Permafrost betyr permanent frost i jorden. P? Svalbard er permafrosten 150450 meter dyp. Bare det ?verste laget p? 12 meter tiner om sommeren.
Permafrost gir gode muligheter til ? f?lge endringene i klimaet. B?de breer og permafrost er f?lsomme sensorer for klimaendringer. P? Svalbard kan vi f? tak i informasjon som er vanskelig ? skaffe p? annen m?te, sier ?deg?rd.
Dynamikken i isbreer
?deg?rd driver et grunnforskningsprosjekt p? breer. De siste to ?rene har han v?rt med i et EU-prosjekt om bredynamikk, der han 澳门葡京手机版app下载er med engelske og franske forskere for ? forst? hvordan breer beveger seg. Prosjektet er s?rlig knyttet til plutselige breframst?t eller ?surge?, som er vanlig for breene p? Svalbard. Detaljene omkring hva som f?rer til ?surge?, har man ikke forst?tt. Ved hjelp av temperaturm?linger i borehull og breradar som sender ut elektromagnetiske b?lger som reflekteres i breen, f?r man informasjon om de interne strukturene, temperaturforhold og hvor det er vann i breen.
Temperaturendringer
Jeg studerer temperaturendringer i jorden, n?r overflaten, i bakken og i breen. Det er et tregt system, hvor de ?verste 1020 meterne av isen eller bakken endrer temperatur. Dypere ned er sesongsvingningene borte. Langsiktige temperaturendringer som skjer dypere enn 20 meter, er nyttige i studiet av klimaendring, forteller ?deg?rd.
I et planlagt prosjekt bores sensorer 5060 meter ned i bakken. Om lag ti ?r tar det fra boringen er foretatt til man kan f? inn interessant informasjon om temperaturen. Bakketemperaturen sammenliknes med lufttemperaturen, og slik kan man registrere klimaendringer. Ogs? m?linger i isbreene brukes som klimaindikatorer. Her m?les materialbalansen som best?r av sn?en som faller om vinteren minus det som smelter om sommeren.
Nyttig for oljeboring
De aktive prosessene i jorden former mye av overflaten. Bygninger og andre konstruksjoner som er bygd p? grunn med permafrost, kan f? store skader under issmeltingen i bakken. For n?r isen smelter og renner bort eller deformerer, endres volumet i bakken.
S?rlig er dette et problem i Alpene, hvor det finnes store alpinanlegg i skr?ninger med permafrost. Vi 澳门葡京手机版app下载er med en gruppe forskere ved den tekniske h?gskolen i Zürich, som konsentrerer seg om skr?ninger der det er permafrost og om utslagene av denne frosten, sier ?deg?rd.
Amerikanske og asiatiske oljeselskaper driver gass- og oljeutvinning i omr?der med permafrost. De har stor nytte av forskningen som drives p? Svalbard.