Vi har alle sett Afrika. P? TV. Vi har lest om Afrika. Journalister, politikere og forskere har fortalt oss hvordan de betrakter Afrika. Hvordan den vestlige verden ser Afrika. Ordet ?Afrika? vekker assosiasjoner hos de fleste. Mange nordmenn tenker p? fattigdom, t?rke og hungersn?d. Norge har hvert ?r siden midten av 1980-tallet blitt k?ret til ?verdensmester i bistand? av OECD.
Likevel er Afrika et kontinent vi vet lite om. Mange av oss vet knapt nok hvor landegrensene g?r. Afrika er en verdensdel med over tusen forskjellige spr?k, likevel betrakter vi kontinentet som et homogent samfunn. Mediene forteller den samme historien fra over femti stater: Afrika beskrives som en klient.
Men hvordan ser afrikanerne p? Europa?
Humaniora-dagene
Afrikanernes syn p? Europa var tema for et av de mange foredragene under Humaniora-dagene, som hvert ?r arrangeres av Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Professor i humanistisk medievitenskap, Helge R?nning, har i lang tid v?rt opptatt av Afrikas kultur. Han sier at man egentlig ikke kan snakke om afrikanernes syn p? Europa. Det finnes like mange meninger om Europa som det finnes afrikanere.
Men mange afrikanere ser p? Europa med et slags dobbeltblikk. Det er flott, rikt og alt det vi i gamle dager forbandt med USA. Samtidig ligger m?tet mellom Afrika og Europa til grunn for afrikanernes perspektiv. Dette m?tet er en historie om undertrykking, blodige kriger og erobringer.
Ogs? afrikanere er p?virket av det de ser p? TV. En vanlig oppfatning er den NRK-korrespondent Tomm Kristiansen m?tte i en park i Harare.
Kristiansen hadde rigget opp til gateintervju og fortalte en tilfeldig forbipasserende at han var fra Norway, ?verst i Europa. Reaksjonen var ikke s?rlig positiv:
Europa? Der ville jeg aldri tort ? bo!
Hva er galt med Europa?
Dere har jo en fryktelig stammekrig oppi der, i Bosnia, og s? er det kaldt, og mange rasister. De brenner jo husene til svarte i Tyskland! Jeg har sett det p? TV. Og arbeidsl?shet. Nei, Afrika er bedre.
Men Norge ligger jo ikke i Bosnia og Tyskland. Vi er lenger nord.
Nord? Nord-Irland. Det er jo krig overalt, der oppe. ?ss? s? kaldt!
Men Kristiansen fikk h?re mange lovord om deres eget kontinent. Afrika er et fattig, men likevel rikt land. Innbyggerne er glade i sin mor Afrika.
Hjelp til kaos
Yaw Amoako-Addo, f?rsteamanuensis ved H?gskolen i Buskerud, var invitert til Humaniora-dagene for ? snakke om Afrikas syn p? Europa. Amoako-Addo er f?dt og oppvokst i Ghana, og for hans landsmenn er en europeer en engelskmann. Engelskmennene var koloniherrer i Ghana, det f?rste koloniherred?mme som ble selvstendig.
Amoako-Addo mener at Afrikas syn p? Europa er avhengig av den enkelte afrikaners utdanning. For akademikerne er Europa et godt sted. Hos andre afrikanere blir bildet av Europa i st?rre grad p?virket av arven fra kolonitiden.
Amoako-Addo deler Nelson Mandelas beundring for de europeiske institusjonene.
De politiske, juridiske, ?konomiske og kulturelle institusjonene i Europa er n?dvendige for demokratiet, sier Amoako-Addo. Men han har ikke mye til overs for dagens vestlige eksperter som reiser nedover og tror at de kan l?re afrikanere alt.
I forhold til disse ekspertene var ikke kolonistene s? ille, mener han. Kolonistene, s?rlig engelskmennene, reiste ut for ? bygge et imperium. Og et imperium trenger skoler og sykehus. Det ble dessverre ikke bygd mange nok.
Amoako-Addo kaller det intellektuell imperialisme n?r Det Internasjonale Pengefondet, IMF forteller de afrikanske landene at de m? redusere utgiftene sine, uten at de samtidig s?rger for at landene bygger skoler og sykehus.
Afrikanske land bruker enorme bel?p p? milit?rt utstyr som kj?pes fra Vesten. De blir sjelden fortalt at det g?r an ? kutte ned p? disse utgiftene i stedet, sier han. Det er jo nettopp skoler som er en forutsetning for opprettelse av demokratier. IMF, NORAD og andre organisasjoner kan ikke bruke Vestens l?reb?ker p? Afrika. Det dere kaller hjelp til selvhjelp, blir hjelp til kaos og katastrofer.
Helge R?nning hevder at IMF og andre hjelpeorganisasjoner fors?ker ? l?se Afrikas problemer p? en liberalistisk markeds?konomisk m?te.
Men dette gjelder ikke alle prosjekter som er satt i gang i Afrika. Mange av bistandsarbeiderne som reiser ned dit, har store kunnskaper om det samfunnet de skal til. Jeg har sett s? mange ulike former for 澳门葡京手机版app下载sprosjekter som gj?r at jeg ikke kan generalisere. Dessuten m? vi huske at de som bygde flest sykehus og skoler i kolonitiden, var misjon?rene, ikke kolonistatene.
Analfabetismen
Amoako-Addo bruker ogs? begrepet intellektuell u?rlighet om Europas holdning til Afrika.
Vestlige eksperter er intellektuelt u?rlige n?r de forventer demokrati etter at Afrika har v?rt selvstendig i 3035 ?r. Norge brukte nesten hundre ?r p? ? utvikle sitt demokrati. Hvordan kan man forvente at Afrika skal klare det samme p? kortere tid n?r analfabetisme er s? utbredt? sp?r han.
Afrikanerne m? gis frihet til ? tenke.
De fleste statene i Afrika var omtrent uten akademikere da de ble ?selvstendige? p? slutten av 1950-tallet og tidlig p? 1960-tallet.
Det er selvf?lgelig et problem, sier R?nning. Temaet p? bokmessen i Harare i 1993 var ?lesing?. Det er et aktuelt tema p? et kontinent med h?y analfabetisme og stor mangel p? b?ker, de lider n?rmest av bokhunger. Men samtidig er det mange afrikanske intellektuelle som mener at man ikke kan bortforklare mangelen p? demokrati ved ? skylde p? den korte tiden med selvstendighet. Det blir en form for dobbeltmoral ikke ? stille de samme kravene til demokratiske menneskerettigheter i Afrika som i andre deler av verden. Nobelprisvinneren i litteratur, Wole Soyinka, er opptatt av dette i sin kritikk av de afrikanske diktaturene.
Det glemte kontinentet?
Etter den kalde krigen har Vesten rettet sine ?yne mot ?st-Europa. Afrika er enda mindre enn f?r et strategisk kontinent. Vesten er heller ikke avhengig av Afrika som et ?konomisk marked. I den nylig utgitte boken Afrika - natur, samfunn og bistand skriver redakt?rene i sin innledning at Afrika er i ferd med ? marginaliseres b?de ?konomisk og politisk.
Fram til slutten av kolonitiden trodde de f?rreste i Europa at Afrika hadde noen historie eller kultur f?r europeerne kom til kontinentet. Ambassad?r Tom Vraalsen skriver i bokens epilog at i forhold til Afrika er vi europeere fremdeles ?historiel?se overfor fortiden, kunnskapsl?se om n?tiden og uten perspektiv for fremtiden?.
Litteratur: Nils Chr. Stenseth, Kjetil Paulsen, Rolf Karlsen (red.):, Afrika natur, samfunn og bistand, Ad Notam Gyldendal 1995. Tomm Kristiansen: Mor Afrika, Cappelen 1994.