Akademikere tar f? initiativ og viser seg lite i spaltene, sier Linn Ullmann, kulturjournalist i Dagbladet og den som fikk i gang kanondebatten. Avisene er p? sin side lite flinke til ? holde seg orientert om litteraturforskningen, hevder hun.
Avstanden er st?rre enn den burde v?re, mener Per Thomas Andersen, som er leder av Avdeling for nordisk spr?k og litteratur og har studert litteraturanmeldelser i aviser. Men problemene i norsk litteraturkritikk og p? universitetene ligger ikke ferdig l?st hos den andre part. Vi sitter ikke med en verkt?ykasse for god litteraturkritikk p? Blindern, sier han. Men han legger til at en dialog kan v?re fruktbar for begge parter.
Hvorfor har dialogen om litteratur v?rt s? forskjellig p? de to stedene?
Andersen: Det fins trivielle ?rsaker. De fleste av oss som arbeider p? universitetet, opplever oss som overarbeidet og har liten tid til ? gj?re det vi burde p? andre felter, for eksempel skrive anmeldelser. Og jeg er sikker p? at noe av det samme gjelder i journalistbransjen.
Men her i landet strir vi ogs? med en ganske ulykkelig schizofreni mellom det intellektuelle og det kunstneriske. Vi er vokst opp med en romantisk motsetning mellom f?lelse og fornuft. Den fins ogs? andre steder, men vi har holdt sterkt p? den i Norge.
I dialog om den litter?re dialogen: professor Per Thomas Andersen og kulturjournalist Linn Ullmann. (Foto: St?le Skogstad)
Ullmann: Jeg ser skillet, men skj?nner ikke at problemet beh?ver ? v?re s? stort. Dette kravet til folkelighet og tilgjengelighet er en misforst?tt undervurdering av lesere.
Samtidig vil mange hevde at akademikere ikke er i stand til ? tilpasse seg avisenes krav til kommunikasjon.
Andersen: Der har journalistikken noe ? tilf?re akademikere. Mange av oss har godt av ? trene oss i ? skrive p? flere m?ter. Jeg vil ikke st?tte kravet om at alt en litteraturviter skriver skal kunne forst?s av hvem som helst. Vi skal ha retten til ? f?re et teoretisk og faglig spr?k. Men det fritar oss ikke fra ogs? ? kunne skrive p? en journalistisk m?te: det burde man ta som en utfordring.
Mange litteraturvitere vil hevde at det er umulig ? formidle samtidig litteraturvitenskapelig innsikt uten ? bruke termer som ?diskurs?, ?intertekstualitet? og ?apori?.
Ullmann: Det er ikke noe i veien for at slike begreper blir brukt, dersom det er n?dvendig. Men siden jeg ikke kan ta for gitt at de er kjent for alle leserne, m? jeg simpelthen forklare hva de betyr. Et forenklet spr?k er ikke n?dvendigvis godt. Samtidig ser jeg at det ikke er et m?l ? overlesse en artikkel med fremmedord og fagtermer. Ogs? akademikere sliter med spr?ket og kan lett gjemme seg bak fagtermer, uten at de f?r sagt s? mye mer av den grunn. Da den svenske litteraturviteren og kritikeren Horace Engdahl begynte ? skrive i Expressen etter ? ha v?rt i tidsskriftmilj?et i ti ?r, fortalte han at han oppdaget to ting: dels at han var n?dt til ? forholde seg til sin egen tid og dels at han hadde flere lesere enn Gud.
Andersen: Problemet best?r ikke bare i faglige enkeltord og den utidige trangen til ?namedropping?. Det handler om ? beherske flere ulike sjangre. Som de profesjonelle skrivere vi tross alt er, b?r vi mestre det. Det ? ha sitt tilhold i én bestemt sjanger, kan like mye v?re uttrykk for angst som for akademisk kunnskap. En god akademiker vil kunne uttrykke mye p? en journalistisk m?te. Men selvf?lgelig h?rer ikke den dype litter?re analyse hjemme i Dagbladet.
Ullmann: En virkelig givende litter?r tolkning kan h?re hjemme i en avis, for eksempel slik Noel Malcolm skriver i den britiske avisen The Spectator eller Horace Engdahl n? gj?r det i Dagens Nyheter. Det er arrogant av akademikere ? hevde at det de skriver er for intellektuelt for aviser, og det er arrogant av avisene ? utelukke stoff ved ? vise til at folk flest ikke skj?nner det. Da st?r vi p? stedet hvil. Men en lengre akademisk utredning vil selvf?lgelig h?re hjemme andre steder.
Andersen: N?r jeg snakker om en litter?r analyse, tenker jeg p? noe som krever atskillig mer spalteplass enn man kan dr?mme om ? f? i en avis. Men akademia har kke noe som er ?for fint? for en avis. Litteraturfaget dreier seg om ? samtale om litteratur. Og dette er et utbredt fenomen: Samtalen starter i det ?yeblikket jeg sier jeg har lest en god bok og du ogs? b?r lese den, gjerne en samtale p? trikken. Samtalene kan f?res p? mange m?ter og steder, og alle har sine ulike ?regler?. Ingen av dem er ?finere? enn andre. En av dem h?rer hjemme i det journalistiske, en annen i det akademiske. Den akademiske analysen av litteratur er ikke ?mer verdt? enn samtalen p? trikken om en god bok. Men den foreg?r med helt andre regler og presisjonskrav.
Det kan h?res ut som om du mener at journalistiske regler og kriterier for godt stoff er fastsatt én gang for alle og at akademikere m? velge ? beherske en fullstendig annerledes sjanger n?r de skriver i avis. Framfor ? v?re med p? ? utvide sjangeren.
Andersen: Kanskje er vi for defensive i forhold til avisene. Noe som holder akademikerne tilbake, er at de f?ler at de f?r plass til for lite av seg i avisspaltene. Og det kan godt hende at en som virkelig gikk inn i en dialog med en avis, kunne sette noen premisser. Men det virker som om de journalistiske kriteriene er sterke og strenge og at de blir sterkere og strengere for hvert ?r som g?r. Etter ? ha studert bruken av kriterier i avisenes litteraturanmeldelser, er jeg kommet til at de litter?re kriteriene spiller en sekund?r rolle. De journalistiske kriteriene ligger utenfor disse og styrer anmeldelsens funksjon. De sekund?re kriteriene kan v?re estetiske og handle om litteraturens intensitet, integritet og kompleksitet. Mitt poeng er at journalistiske kriterier som omfang, komposisjon, klarhet, personifikasjon, tilknytning og eliteorientering har st?rre vekt enn litter?re kvalitetskriterier. Og dette er kriterier som ikke styres fullt ut av den enkelte anmelder.
Ullmann: Jeg skj?nner hva du sier, men synes ikke n?dvendigvis det beh?ver ? v?re s?nn. En viss journalistisk teft og en plikt til ? informere m? det v?re i en god avisanmeldelse. Men man b?r pr?ve ? utvide aviskritikken til ? omfatte noe mer enn det tradisjonelt ?journalistiske?, slik den stort sett er n?. Idet kritikken ikke lenger er journalistisk engang, men en slags forbrukerveiledning foretatt av folk som ikke b?r veilede forbrukere, har den litter?re samtalen opph?rt. Det er bare noen f? kritikere i Norge som samtaler om litteratur for eksempel Henning Hagerup i Kritikertorget og Klassekampen.
Men det er en del samtaler om forfattere?
Andersen: Forfatterintervjuene og featurestoffet sprer seg. Komposisjons-, personifikasjons- og elitekriteriet sl?r ut. En forfatter m? kunne vises fram, med image og bilde. Da er du interessant. En god bok er ikke nok. Motoren for en god bok er en forfatter med et image, og en hvilken som helst annen motor er en d?rlig motor sammenliknet med denne.
Ullmann: Det er et problem i avisene. Men akkurat som det kan v?re en forskjell p? aviskritikker, kan det v?re forskjell p? forfatterintervjuer. Ikke alle journalister er interessert i forfatterens image, personlighet, biografi, kj?rlighet og barndom. Noen er interessert i det de skriver.
Andersen: F?ler ikke du deg som anmelder presset av dette fenomenet?
Ullmann: Selvf?lgelig kjenner jeg meg presset. Jeg tror ikke jeg er den eneste som er bekymret over medieutviklingen i Norge. Men det er mange som st?r imot dette presset og som jeg har mye ? l?re av.
Hvis vi holder oss til bokanmeldelsene, har du, Andersen, uttalt at mangel p? kvalitetskriterier skinner igjennom hos mange av dagens litteraturkritikere.
Andersen: Man kan ikke skrive litteraturkritikk uten ? anvende kriterier, men det g?r an ? skrive litteraturkritikk uten ? v?re seg sine kriterier bevisst. Man skriver bedre litteraturkritikk n?r man kjenner hvilke kriterier man bruker og hva man kan bruke dem til.
Min uttalelse falt i forbindelse med kanondebatten, og poenget mitt var at vi har godt av en n?r omgang med de store klassikerne. De er med p? ? gi oss en balansert sans for kvalitet, slik at vi ikke tror at en bok er p? h?yden med alt det beste som er gjort i fortiden hver gang noen proklamerer at h?stens bok er her. Der har akademikerne en fordel. Jeg holder forelesninger om Wergeland, Ibsen og hele tradisjonen. Dermed kan jeg m?te den nye litteraturen med et noenlunde balansert forhold til hva som er godt og d?rlig. Hvis aviser med kultursider informerte oss om litteraturen i andre land, ville det ogs? gi oss et edruelig forhold til kvaliteten p? v?r egen samtidslitteratur. Det er igjen et mulig m?tepunkt for aviser og akademia: P? universitetet sitter det folk som kjenner de ulike nasjonallitteraturene.
Ullmann: Jeg har i likhet med mange litteraturanmeldere tilbrakt flere ?r p? universitetet. Vi har kjennskap til klassiske forfattere og m? til tider se b?ker i det perspektivet. Men skal man holde unge forfattere opp mot Shakespeare, blir det meningsl?st. Merete Lindstr?m kom med en novellesamling i ?r som hadde mye for seg. Hun har krav p? at noen forholder seg til den, men jeg kunne ikke vurdere den mot Virginia Woolf. Der kommer anmelderne i et dilemma, samtidig som vi skal unng? noe Jan Kj?rstad har bemerket: ? skape et inntrykk av at halve forfatterbefolkningen i Norge fortjener Nobels litteraturpris etter en bokh?st.
Andersen: Selvf?lgelig skal man ikke bruke den h?yeste norm p? dem som er i startfasen. Et forhold til klassikerne dreier seg om ? holde ved like kritikerens egen kvalitetssans. Men det som er en fare, er at folk som skriver mange anmeldelser, f?r en form for slitasjeskader.
Ullmann: Den dagen ditt kj?rlighetsforhold til litteraturen er slutt, skal du gj?re alt annet enn ? skrive om den, enten du befinner deg p? universitetet eller i avisredaksjonen. Blasertheten, tr?ttheten og arrogansen er det st?rste problemet med litteraturkritikken.
B?r ikke aviskritikerne i st?rre grad tydeliggj?re sine kriterier for leseren, slik akademikerne gjerne gj?r?
Andersen: Det b?r v?re rom for det, men det kan fort bli kjedelig. Man merker tydelig om kritikere er seg sine kriterier bevisst, selv om de ikke uttrykker dem eksplisitt. Hvis spr?klig og kunstnerisk intensitet er et kriterium for en god bok, holder det ikke ? si at en bok ikke er spennende. Man m? redegj?re for hvorfor intensiteten svikter. Anmelderens forpliktelse til ? si ifra hvorfor han har felt den dommen han har felt, kan ofte v?re nok til ? se om han bruker kriterier bevisst.
Samtidig m? man engasjere og forf?re i en anmeldelse. Gi avisleseren lyst til ? lese hele anmeldelsen og eventuelt boken.
Ullmann: Det er forskjellige m?ter ? forf?re p?. N?r enkelte anmeldere hevder at dette var s? stort at de ble svimle og m?tte g? en lang tur etterp?, virker det lite forf?rende p? meg. Men du kan f? lyst til ? lese en bok hvis anmelderen gir deg noen tanker du kanskje hadde tenkt, men ikke visste du hadde tenkt. Anmeldelser i aviser burde slik fungere som noe tiln?rmet litter?re tekster. Forfattere som Virginia Woolf, Oscar Wilde og Dr. Samuel Johnson skrev kritikk som var litter?r og samtidig forst?elig for den s?kalte ?common reader?, et begrep som Dr. Johnson og senere Woolf brukte, og som kritikeren Harold Bloom bruker n?. Enhver aviskritiker b?r vite hvordan han st?r i en kritikkens kanontradisjon.
Andersen: Vi tar anmeldelsene altfor lite alvorlig p? universitetet. Vi burde ha seminarer i litteraturkritikk, hvor vi diskuterte hvordan vi kunne gj?re dette. Vi burde forske p? anmeldelsene som skrives, ha hovedoppgaveprosjekter hvor v?re studenter analyserte for eksempel Linn Ullmanns ?rsproduksjon i 1994 med henblikk p? kriterier, slik at vi virkelig fikk en kritikk av kritikken, en metakritikk.
Med en normativ funksjon?
Andersen: 澳门葡京手机版app下载en kunne ikke v?re normativ med henblikk p? om man bruker de riktige kriteriene eller ikke. Men en s?nn metakritikk ville sikkert indirekte ha en oppstrammerfunksjon.
Ullmann: Vi er lite flinke i Norge til ? diskutere og kritisere kritikken og kritikere: diskusjonen dreier seg som regel om hvor elendige kritikere er og hvor kjedelige akademikere er. Selvsagt er det leit n?r noen er kritiske mot meg,
men jeg respekterer en oppstrammer.
Ogs? n?r man kritiserer kritikere b?r man vel tydeliggj?re hvorfor og ikke bare komme med den vanlige personhetsen?
Ullmann: Ja, men skal jeg uttale meg om kritikere, vil jeg gjerne bruke eksempler. Kritikere m? t?le kritikk. Jeg har selv skrevet anmeldelser som jeg n? synes er d?rlige. Det er sikkert mange ganger jeg har bommet som jeg ikke vet om ogs?. Og jeg har aldri f?tt til en anmeldelse som jeg egentlig har villet. Ved ? ha ulike oppstrammere, som en kritikk av kritikken, ville anmeldere m?tte skjerpe seg.
Er det en realistisk mulighet for at det kan finne sted en tiln?rming mellom litteraturdialogen p? universitetet og i mediene?
Andersen: Man m? jo svare ja, men jeg kommer tilbake til at det krever frigj?ring av tid, og jeg ser ikke hvor den er.
Ullmann: I mange land betrakter man det ? delta i den offentlige debatten som en borgerplikt for intellektuelle. Det er skammelig og arrogant at folk trekker seg ut og samtidig klager p? at avisene er s? dumme. Man kan ikke skylde p? tid: Man skal engasjere seg i den offentlige debatten, enten det gjelder litteratur, politikk eller samfunn.
Andersen: N?r jeg er med i en samtale som dette, er det fordi jeg tror det er mulig. Vi kan fors?ke ? bygge ting opp organisatorisk og b?r ha en litteraturkritikk og kritikk av kritikken. Men det jeg har tro p?, er at en eller annen person med egenskapene som skal til for ? v?re brobygger, ?pner for dette.