Ti prosjekter er satt i gang av Norges forskningsr?d innen Program for forskning om Alternativ medisin. Prosjektene skal svare p? sp?rsm?l som:
- Kan akupunktur forebygge bl?rekatarr hos kvinner?
- Kan akupunktur avvenne r?ykere?
- Hjelper homeopati mot migreneanfall?
- Kan akupunktur bedre livskvaliteten hos slagpasienter?
- Kan homeopatiske medisiner bedre plager hos pasienter med bjerkepollenallergi?
澳门葡京手机版app下载sprogrammet begynte i 1993 og skal vare fram til 1996.
Virker alternativ medisin?
Hovedhensikten er ? vurdere effekten av alternativ medisinsk behandling ved bestemte sykdommer. 澳门葡京手机版app下载sr?det viser til at det blir mer og mer vanlig ? opps?ke alternative behandlere: ?n av fem voksne nordmenn har brukt alternativ medisin en eller flere ganger i sitt liv. ?n av to med alvorlig eller kronisk sykdom har brukt alternativ medisin. To av tre kunne tenke seg ? bruke alternativ medisin under visse forutsetninger. (Vigdis Christie: Den andre medisinen.)
De fleste prosjektene som har s?kt om st?tte, har holdt seg til akupunktur eller homeopati. Norges forskningsr?d har ogs? mottatt en s?knad om st?tte til et prosjekt om bivirkninger av kiropraktikk.
Jeg tror ?rsaken til at alternative medisinere ikke tidligere er kommet i gang med forskning, er at de har manglet b?de penger og forskningstradisjon, sier professor emeritus i allmennmedisin, Christian Fr. Borchgrevink. Han er koordinator for ?Program for forskning om Alternativ medisin?.
Ikke healing
Komiteens mandat er ? velge ut forskningsprosjekter som ser p? virkningen av de hyppigst benyttede alternative behandlingsformene, som akupunktur, homeopati, soneterapi og urtemedisin. Norges forskningsr?d fordeler halvannen millioner i ?ret p? de alternative prosjektene. Det er ikke mange stipendiater vi kan l?nne p? dette budsjettet, sier han, men understreker at de ikke skal ta opp healing, som er den hyppigste formen for alternativ medisin i Island og England. Borchgrevink synes det kunne v?re interessant ? knytte grunnforskere i naturvitenskapelig medisin sammen med forskere som har dokumentert en effekt av bestemte alternative behandlingsformer.
Det er akseptert at akupunktur virker mot smerte. Den frigj?r smertestillende substrater i kroppen. Det ser ogs? ut til at den virker mot kvalme og at den kan v?re r?ykeavvennende. Dette b?r forskere interessere seg for og fors?ke ? finne ut hvilke mekanismer det er som virker, sier han.
Pragmatisk innstilling
Professor i nevrologi, Bodvar Vandvik, sitter i den regionale forskningsetiske komiteen, der han har v?rt med p? ? vurdere alternativmedisinske prosjekter som har s?kt st?tte fra Norges forskningsr?d. Hva er begrunnelsen for at komiteen tilr?r disse prosjektene?
Vi har delvis m?ttet legge andre prinsipper til grunn enn vi ellers gj?r. Skulle vi brukt de samme kriteriene overfor den alternative medisinen som vi vanligvis gj?r, ville vi hatt problemer med ? godkjenne enkelte av prosjektene. I stedet har vi valgt en pragmatisk holdning og lagt vekt p? at det dreier seg om behandlingsformer som er mye benyttet, sier Vandvik.
Like f?r jul presenterte det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Lancet en studie som konstaterte at homeopati virker mot astma som er utl?st av husst?v. Forskerne bygger p? statistiske unders?kelser. De kan hevde at behandlingen virker, men ikke forklare hvorfor.
Kanskje det skyldes et naturfenomen vi ikke kjenner, sier Vandvik, som stiller sp?rsm?l ved om de statistiske metodene som er brukt, gir entydige positive resultater.
Hvilke kriterier bruker dere n?r dere vurderer prosjektene?
Det f?rste vi sp?r om, er hypotesen som ligger til grunn for prosjektet og det vitenskapelige grunnlaget den bygger p?. Det er vanskelig for oss med vestlig naturmedisinsk bakgrunn ? forst? grunnlaget for den alternative medisinen. S?rlig er det problematisk ? forst? grunnlaget homeopatien bygger p?, selv om den har en vestlig tradisjon. Innen akupunktur har vi mer forskning ? st?tte oss til. Det finnes nevrofysiologiske unders?kelser som hjelper oss ? forst? hva det er ved akupunktur som virker. Behandlingen kan p?virke impulsveier i nervesystemet. Vi vet blant annet at den kan p?virke smerteopplevelsen, bekrefter Vandvik.
Akupunktur bygger p? tradisjonell kinesisk medisin, der kroppen er delt inn i energibaner som kalles meridianer. Ulike sykdommer behandles gjennom ulike meridianer. Akupunkt?ren m? vite hvilken meridian han eller hun skal stikke n?lene i for at behandlingen skal virke p? sykdommen pasienten har.
Det finnes alts? relevante og irrelevante meridianer i kinesisk folkemedisin, sier Vandvik. Komiteen har akseptert den kinesiske folkemedisinen som et grunnlag for utpr?vingen av akupunktur.
Placebokontroll
Innen naturvitenskapelig behandlingsforskning velger forskeren ut pasienter etter en tilfeldig utvalgsmetode. Utvalget deles i to grupper, og den ene gruppen f?r medikamentet som skal unders?kes. Den andre gruppen f?r en narremedisin, placebo. Forskeren vet ikke hvem som har f?tt hva.
I forbindelse med akupunkturprosjektene har komiteen bestemt seg for ? betrakte det ? stikke en n?l i ?feil? meridian som placebo. Forskeren m? ha en akupunkt?r til ? sette n?lene, fordi forskeren selv ikke skal vite hvilke pasienter som har f?tt n?lene i de relevante meridianene.
Innen homeopati er placebo gjerne vann eller sukkerpiller. Homeopaten velger de homeopatiske midlene. Forskjellige pasienter f?r forskjellige typer substans. Dette gj?r at det blir vanskelig ? sammenlikne det ene tilfellet med det andre, mener Vandvik.
I naturvitenskapelig basert medisin krever vi at vi skal vite hvilken substans forskeren skal pr?ve ut. Vi ber forskeren vise til annen forskning der substansen er brukt. Vi vil vite n?yaktig dosering av stoffet. Disse kravene f?r vi ikke innfridd n?r vi st?r overfor homeopatiprosjektene. Homeopaten kan for eksempel bytte substans underveis i behandlingen. N?r vi likevel har akseptert denne framgangsm?ten, har vi lagt til grunn at det er en del av behandlingsformen, sier han.
Komiteen legger vekt p? at behandlingen som pasientene utsettes for i forskningsprosjektene, ikke har noen kjent risiko eller farlige bivirkninger. Den anbefaler ogs? at pasientene, dersom de har alvorlige lidelser, ikke skal unndras tradisjonell medisinsk behandling mens de deltar i forskningsprosjektene. Den naturmedisinske behandlingen kommer i slike tilfeller i tillegg til den skolemedisinske behandlingen.
M? kunne gjentas
Naturvitenskapelige forskningsresultater skal kunne bekreftes av andre forskere ved at disse kan gj?re de samme unders?kelsene med de samme metodene.
Det m? v?re vanskelig for en homeopat ? gjenta det samme som en annen homeopat har gjort, n?r en behandler kan skifte middelet opptil fem ganger underveis. Dette forholdet har bekymret oss. Vi har likevel st?ttet oss til at de bygger p? den samme behandlingsfilosofien og bruker de samme metodene n?r de skal vurdere hvilken medisin den enkelte pasienten skal ha.
N?dvendig ? forske
Lege og homeopat Siri Aabel ved Instituttgruppe for samfunnsmedisin er en av forskningsr?dsstipendiatene som forsker p? heltid p? feltet alternativ medisin. Aabel unders?ker 70 pasienter for ? se etter forskjeller mellom de som f?r potensert (ristet og fortynnet) bjerkepollen og de som f?r placebopiller. Denne studien er s?kalt ?dobbelt blind?, verken Aabel, homeopaten eller pasienten vet hvem som f?r hva. Aabel skal ogs? studere effekten av homeopatintervjuet, den lange samtalen som homeopaten har med pasienten f?rste gang hun kommer til behandling.
Hvorfor er det s? viktig ? forske p? alternative behandlingsformer?
Alle behandlingsformer som tilbys det norske folk gjennom det offentlige helsevesen, b?r v?re dokumentert gjennom forskning, sier Aabel, men hun innr?mmer at ikke alle alternative behandlere vil v?re enige med henne i det kravet.
Det ? dokumentere at en behandlingsform har effekt, kan f?re til at ut?verne blir offentlig godkjent, mener Aabel:
Det vil da automatisk bli satt minstekrav til hva slags utdanning ut?verne skal ha. Det vil ogs? sikre pasientene en viss refusjon fra det offentlige, slik at det blir billigere ? opps?ke alternative behandlere. Man f?r ryddet opp i jungelen av kvakksalvere. Dermed vil pasienten v?re sikret mot terapeuter som har basert seg p? noen f? weekendkurs.
En annen konsekvens er at de som utdanner seg innen disse fagene, kan f? l?n fra Statens l?nekasse for utdanning. I dag m? studentene jobbe ved siden av studiene for ? betale skolepenger.
Det er ogs? viktig at ut?verne av alternative behandlingsformer f?r skolert seg innen forskningsmetode ved ? delta i forskningsmilj?ene. P? den m?ten kan vi f? i gang en viktig dialog med de mest innbarkede motstanderne av alternativ medisin. Jeg tror personlig bekjentskap ?ker tryggheten. Skeptikerne opplever at vi er helt alminnelige, nysgjerrige mennesker som har opplevd interessante fenomener vi ?nsker ? unders?ke n?rmere, sier hun.
I Aabels unders?kelse av bjerkepollenallergi gir hun den samme homeopatmedisinen til alle som ikke f?r placebopiller. Denne framgangsm?ten kalles isopati og skiller seg fra klassisk homeopati der hver pasient f?r sin individuelle homeopatiske medisin. Aabels framgangsm?te er lettere ? akseptere for skolemedisinerne. Det er mer sannsynlig at en annen forsker kan gjenta unders?kelsen og komme til samme resultat.