Du surfer rundt i World Wide Web (WWW) og hopper fra den ene informasjonsbanken til den andre. Plutselig m?ter du stikkordet balladeprosjektet, og med et kjapt klikk er du midt inne i middelalderen. Gjennom h?yttaleren p? datamaskinen kan du h?re balladen De freiarlause menn framf?rt live i et unikt voksrullopptak med Sven Hovden Tveiten fra 1921, samtidig som du kan studere de mange tekstvariantene av samme visa. Eller kanskje er du mer interessert i det musikkteoretiske, og klikker noter og grafiske framstillinger opp p? skjermen.
Innen 1997 h?per prosjektkonsulent ?ge Skjelborg og prosjektassistent Mette Skreslet i ?Balladeprosjektet? at dette vil v?re mulig for alle som har en datamaskin tilknyttet WWW. ?Balladeprosjektet? er en del av Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo, og er et 澳门葡京手机版app下载 mellom Avdeling for folkloristikk og Visearkivet i Oslo.
Pionerarbeid
Siktem?let er ? lage en vitenskapelig korrekt utgave av norske ballader p? data. Til n? er 2800 tekstvarianter og 100 melodioppskrifter av norske ballader innskrevet p? database, og dermed tilgjengelig for interesserte.
- Prosjektet er enest?ende i verdenssammenheng, og det dreier seg om mye pionerarbeid. Vi har ingen forskningstradisjon ? bygge p?, sier Mette Skreslet. Hun forteller at kombinasjonen musikk og data n?rmest har frambrakt en ny fagdisiplin.
- Vi m?ter mange utfordringer i det ? skulle gjengi musikken p? en tydelig m?te. Noter er ikke alltid den beste m?ten ? framstille musikk p? i forbindelse med nedtegnelse. Milj?bakgrunnen til innsamleren p?virket hans framstilling av musikken. Hvordan skal vi beskrive det med noter? sp?r Mette Skreslet.
- Men notene er ofte det eneste vi har, og nedskriverne viser at de hadde en sterk innlevelse i arbeidet. En av de st?rste var prestedatteren Olea Cr?ger, som vi bygger mye av arbeidet v?rt p?. Likevel er det klart at datateknikken ?pner for andre muligheter og framtvinger nye arbeidsbegreper. For ? presentere stoffet p? en leselig m?te, m?tte vi utvikle helt nye redskaper, sier Mette Skreslet, som ofte sitter og plystrer balladene p? kontoret for ? finne fram til ?pulsen? i sangene.
Ikke siste ordet
?ge Skjelborg legger ikke skjul p? at prosjektet blir m?tt med en viss skepsis og at kritikerne hevder det ikke er mulig ? f? nyansene godt nok fram p? data.
Men det er viktig for oss ? understreke at uansett vil ingen sitte med det siste ordet om balladene. Vi har bare satt i gang en prosess, og det er opp til andre ? komme med korrektiver. Det er litt av tanken med databasen at nye opplysninger og materiale skal kunne mates inn etter hvert, sier Skjelborg.
Han mener at en av de viktigste fordelene med ? legge balladene ut p? nettet, er at det blir lett ? kontrollere avskriftene mot originalene.
- Det er en flytende overgang mellom dokumentasjon og forskning, og vi skriver ikke blindt av. Vi tar stilling til hver enkelt nedskriving av balladene, og beveger oss dermed inn mot forskningens omr?de, sier Skjelborg.
- Det vil alltid v?re en diskusjon om hvilke av skriftene som er de korrekte. Er det f?rstegangsskriftene som ble skrevet mens balladen ble framf?rt, eller er det renskriftene som ble gjort i ettertid? Renskriftene kan for eksempel v?re farget av viktige observasjoner om milj?et balladene ble framf?rt i. Og lydopptakene pr?ver vi ? skrive av slik vi h?rer dem, s? f?r andre gi tilbakemelding og korrektiver, fortsetter han
Han forteller at det fremste m?let med prosjektet er ? gj?re balladene lettere tilgjengelig for alle.
- Det er et enormt materiale vi sitter inne med. Det dreier seg om 240 ballader og omtrent 4000 tekstvarianter. Vi er en hel balladebedrift der vi er like avhengige av dataekspertene og gruppen i Horten som skriver inn stoffet, sier han.
Blodig og brutalt
De eldste dokumenterte balladene stammer fra 1300-tallet, og det er sannsynlig at de har en kontinental og fellesnordisk opprinnelse. De var trolig n?rt knyttet til dansen, som kom til Norge p? denne tiden.
- Balladene var for folk i Telemark i forrige ?rhundre det film og video er for mennesket i dag. De ble framf?rt med innlevelse, og personen som framf?rte dem, var viktig. Balladene har et billedskapende spr?k, og de har ogs? mye av den samme volden og brutaliteten som dagens videofilmer har, sier ?ge Skjelborg.
Han nevner balladen om Valivan som et eksempel. Valivan framst?r n?rmest som en transvisitt. Han kler seg ut som en kvinne for ? komme inn i huset til den kvinnen han er ute etter. N?r han endelig kommer seg inn, voldtar han henne.
- Men det er viktig ? f? fram at i de til tider ganske voldelige balladene ligger det en elegisk og lyrisk undertone, sier ?ge Skjelborg.
Balladene ble samlet inn fra 1840-?rene. Dette var et tidspunkt da de allerede var i ferd med ? d? ut. Dessuten ble de samlet inn av folk fra borgerskapet som hadde en viss distanse til de menneskene som framf?rte dem. ?ge Skjelborg innr?mmer at dette gj?r dokumentasjonen av balladene mer usikker.
- Formaliseringen og justeringen som skjedde under innsamlingen, er et problem.
Virtual reality
Balladeprosjektet er fordelt p? fire databaser. Den ene er en tekstdatabase for balladetekster. Den andre er fylt med henvisninger og kommentarer til tekstene. Musikkdatabasen inneholder melodioppskrifter basert p? maskinleselige noteoppskrifter og transkriberte lydversjoner av balladene. I den fjerde, melodidatabasen, ligger lydopptak som er overf?rt fra voksruller og lydb?ndopptak til lydfiler. Alle disse databasene skal knyttes sammen og dermed gi et totalinntrykk av balladene.
- Dessuten har vi planer om ? bruke videoopptak av sangere og deres munnbevegelser, samtidig som vi viser musikken i grafiske kurver, forteller Skjelborg. Han er heller ikke fremmed for at virtual reality kan bli aktuelt i framtiden for ? plassere balladene i et historisk milj?.
- Det kan for eksempel tenkes et 澳门葡京手机版app下载 med historie der balladene blir en del av et st?rre historisk milj?, sier Skjelborg.
- Men er det egentlig noen som er interessert i ballader?
- Balladene har alltid v?rt der, rett rundt hj?rnet. Det virker som om det er et eller annet spesielt ved dem som gj?r at de overlever. N? har de lenge v?rt utiln?rmelige, men det h?per vi ? rette p?, sier Mette Skreslet.
- Det kan tenkes at prosjektet stimulerer balladeinteressen. Vi f?r stadig henvendelser fra forskere og andre i utlandet som venter p? at balladene skal komme p? nettet, forteller hun og plystrer seg videre gjennom balladenes verden.
Dokumentasjonsprosjektet
Dokumentasjonsprosjektet startet i 1991. Informasjon som har ligget spredt i ulike arkiver og samlinger, skal legges p? data. Dette vil gi et bedre verkt?y for forskning og studier. Konverteringsarbeidet blir gjort av folk p? sysselsettingstiltak rundt om i landet. Dokumentasjonsprosjektet har allerede lagt ut informasjon og balladetekster p? World Wide Web.