I Dr?bak har vi St?rmers vei, og jeg bestemte meg for ? n?ste derfra. Carl St?rmer var en verdenskjent nordlysforsker, og siden vi har en vei oppkalt etter ham, m? han v?re en del av byens historie. Min tidligere l?rer i fysikk ved Universitetet i Oslo, Otto ?grim, ble tent av min jaktiver.
- Om Einstein har v?rt i Dr?bak? undrer Otto. - Det tror jeg ikke. Jeg vet ikke engang om han har v?rt i Norge. Kom p? Blindern til uka, s? skal jeg sette deg p? sporet. P? instituttene sitter vi pensjonistene n? i kontorfellesskap. En eller annen vet sikkert noe.
Fredrik Carl Mülertz St?rmer
Innerst i en korridor i fjerde etasje i Fysikkbygningen deler Otto ?grim kontor med Svenn Lilledal Andersen. Joda - de har noe i ermet.
- Du skal begynne hos Rolf Brahde, sier Otto. - Han venter p? deg borte p? Institutt for astrofysikk.
Rolf Brahde ?nsker meg vennlig velkommen.
- S? du jakter p? Einstein i Dr?bak, smiler han. - Ikke vet jeg om han har v?rt i Norge, men vi kan jo lete. Da b?r vi begynne med Carl St?rmer og Svein Rosseland. Det kan v?re et spor.
- Hvis Einstein har v?rt i Norge, m? han ha hatt kontakt med dem. Carl St?rmer hadde ogs? landstedet sitt i Dr?bak, og mange av nordlysbildene hans er derfra.
Brahde var en av St?rmers assistenter i sin ungdom, og jeg f?r en levende beskrivelse av hvordan de i bitende kulde, innpakket i skinnkl?r, sto i timevis i vinternatten for ? f? gode observasjoner av nordlyset. St?rmer var den gang den ledende nordlysforsker i verden.
- Vi sto p? taket av det gamle observatoriet p? Drammensveien og hadde telefonkontakt med andre observasjonssteder i S?r-Norge, forteller han. - P? kommando fra Carl St?rmer tok alle stasjonene bilder samtidig, og alle kameraene var stilt mot Capella (en lyssterk stjerne). Vi fikk observasjoner av det samme fenomenet fra ulike steder i Norge. Det gjorde det mulig ? beregne nordlysh?yden.
En av hovedstasjonene var p? Oscarsborg festning.
- Det var forresten et bilde fra Dr?bak som han ikke fikk tatt, forteller Brahde. Naboens hans fortalte at det noen ganger kom et kulelyn oppover flaggstangen n?r det var tordenv?r, og St?rmer passet p? ? ha kameraet klart n?r det begynte ? lyne. Etter lang tid ga han opp. S? - en nydelig dag da St?rmer satt i hagen til naboen, kom tordenv?ret som kastet over Dr?bak og kulelynet for opp flaggstangen. Kameraet l? hjemme. Han har fortalt meg det selv, forsikrer Brahde. Han syntes det var fort?rende at han ikke fikk det bildet.
- Men s? var det Einstein og Dr?bak. Kanskje n?kkelen er p? Biologen? Kristine Bonnevie, som hadde ansvaret for stasjonen, n?t stor internasjonal respekt og kontakt. Vi ringer til Per Bergan!
Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie
Professor Kristine Bonnevie var ogs? med p? b?tturen.
Per Bergan hadde lenge ansvar for stasjonen i Dr?bak som bestyrer ved Biologisk institutt, og den ligger tydeligvis hans hjerte n?r. Han gir et vell av referanser til Biologens historie.
Kristine Bonnevie (1872-1948) var Norges f?rste kvinnelige professor. Hun brukte den biologiske stasjonen i Dr?bak til ekskursjoner for sine studenter. L?rerinner fra skoleverket fikk ogs? bruke den til kurs i hennes tid som ansvarlig.
- Stasjonen var i mange sammenhenger et fristed, forteller Bergan. Forskerne hadde behov for ? komme ut fra laboratoriene i Oslo og se materialet i naturlige omgivelser. Tonen var avslappet. Da Hjalmar Broch bestyrte stasjonen (1920-1940), sto det p? en plakat p? veggen: Det er forbudt ? dirke opp skuffene uten bestyrerens uttrykkelige tillatelse.
- Noen brukte ogs? stasjonen til festligheter. En gang kom en gruppe studenter til Kristine Bonnevie og spurte om ? f? bruke stasjonen til oppgaver ogs? i vinterhalv?ret. De fikk lov. Det fortelles at studentene, hvor b?de Per H?st og Thor Heyerdahl h?rte med, hadde mye moro i Dr?bak. Klubben de stiftet, het Spinax-klubben, oppkalt etter en liten haifisk i fjorden.
- Kristine Bonnevie ble b?t mens hun var i live, sier Per Bergan. Det er den st?rste ?re som en norsk zoolog kan f?. Sk?yta ?Kristine Bonnevie? fikk Biologen i Dr?bak i 1946. Den var en del av krigserstatningen fra Tyskland etter siste verdenskrig og avl?ste gamle ?Spinax?.
Om Einstein har v?rt i Dr?bak? Nei, det vet han ikke. Men legger til:
- Kristine Bonnevie hadde s? mange kontakter i verden, og hun studerte i Zürich p? samme tid som Einstein. Hvis Einstein har v?rt i Norge, er det sannsynlig at han m?tte henne.
Svein Rosseland
Albert Einstein om bord i Geologisk museums motorb?t ?Steinbiten? 20. juni 1920. Her sammen med professor i kjemi, Heinrich Goldschmidt og professor i mineralogi og geologi, Jacob Schetelig.
- Vi f?r lete litt mer her i huset, mener Rolf Brahde. Carl St?rmer var med p? ? f? bygd dette instituttet p? Blindern. Sammen med blant andre nobelprisvinneren Niels Bohr (som var den f?rste som laget en moderne atommodell) og Svein Rosseland (1894-1984) skaffet han penger fra Rockefeller Foundation i 1931. Rosseland var assistent hos Bohr i K?benhavn og han kjente Einstein, s? la oss banke p? d?ren til ?ystein Elgar?y. Han har nettopp gitt ut en bok om Rosseland. Vi feirer 100-?rsjubileum for hans f?dsel i ?r, og astronomer fra hele verden kommer til et minnesymposium i Det Norske Videnskaps-Akademiet.
Vi banker p? hos Elgar?y:
- Har Einstein v?rt i Norge?
- Ja, svarer Elgar?y. - Han var her en gang i 1920-?rene.
- Var han i Dr?bak? sp?r Brahde.
- Kanskje, svarer Elgar?y. - Han var i hvert fall p? tur i Oslofjorden. Det finnes et bilde av det.
Det var litt av en bombe! Men hvem var han p? bes?k hos?
- Han kan ha v?rt invitert av flere, forteller Elgar?y. - Norge var i f?rste rekke innen mange disipliner av naturvitenskap p? den tiden. Bohr var her ofte. Han og Rosseland var n?re venner, og kanskje Einstein var sammen med dem. Jeg vet at Rosseland kjente Einstein. Rosseland og Einstein var samtidig i Leiden fra 1920 til 1924. En historie g?r p? at Rosseland og Einstein spaserte i Leiden en kveld etter et bes?k p? kroen. Einstein ville titte inn vinduene for ? se hvordan vanlige hollendere levde. Det m? du ikke gj?re, skal Rosseland ha sagt til ham. Slikt kan ikke en professor tillate seg.
- Bildet av Einstein p? Oslofjorden ble brukt i et festskrift som ble laget til Goldschmidt i forbindelse med feiringen av 100-?rsdagen for hans f?dsel. Det kom for f? ?r siden fra Videnskaps-Akademiet.
Alts?: Einstein hadde v?rt i Norge en gang i tjue?rene, han hadde v?rt p? b?ttur p? Oslofjorden, og mange mente at han ogs? kunne ha v?rt i Dr?bak.
Under en liten statusrapport til Otto ?grim, f?r jeg et nytt spor.
Geologen Victor Moritz Goldschmidt (t.v.) og Albert Einstein p? en ?y i Oslofjorden.
Victor Moritz Goldschmidt
- Ta en tur innom Sven Oluf S?rensen, sier Otto, - og ring til Ivan Th. Rosenqvist.
Vet Sven Oluf S?rensen hvem som hadde invitert Einstein til Norge og hvor bildene er?
- Ivan Rosenqvist vet det, svarer S?rensen, samtidig som han leter i bokhyllene etter det foredraget som Rosenqvist hadde holdt i Det Norske Videnskaps-Akademi om Goldschmidt, illustrert med bilde av Einstein i Norge. (Goldschmidt var en norsk geolog med stor internasjonal ber?mmelse.)
- Jeg tror det var Studentersamfundet som inviterte ham, sier S?rensen, - men det kunne ha v?rt flere.
Et par dager senere blir Einsteins bes?k bekreftet av Ivan Rosenqvist p? telefonen.
- Visst var Einstein i Norge, sier han, - og bildene er p? museene p? T?yen hos Johannes A. Dons eller hos Tom Victor Segalstad som har tatt over ledelsen av Mineralogisk-geologisk museum. Goldschmidt tok Einstein med p? fjorden i 1920. De brukte b?ten til Geologisk museum og gikk langt nedover langs Nesoddlandet mot Dr?bak.
- Jeg bodde forresten i Dr?bak da jeg var 12 ?r, forteller Rosenqvist. - Vi bodde p? Husvikholmen, og jeg gikk 6. klasse p? Dr?bak skole i 1929.
Et par timer senere ringer Segalstad fra museene p? T?yen.
- Ivan Rosenqvist har ringt om bildene av Einstein, sier han, - og jeg har funnet dem!
Jeg sitter n? med et bilde av Einstein i en snekke p? fjorden med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt 20. juni 1920.
B?tturen p? Oslofjorden gjorde dypt inntrykk p? Albert Einstein. Det var f?rste gang han var p? sj?en i en liten b?t. Siden ble han en lidenskapelig seiler.
Vi har flere bilder fra turen i magasinet, noen av dem er tatt p? land.
Einstein p? piknik sammen med blant andre Heinrich Goldschmidt (t.v.).
Hvem som hadde invitert Einstein til Norge, fant jeg aldri ut av. Han var her i flere uker og bes?kte mange. Norge hadde p? denne tiden mange vitenskapsmenn som var i f?rste rekke internasjonalt og som kjente Albert Einstein. Noen var sentrale i forhold til den biologiske stasjonen, og noen hadde andre tilknytninger til Dr?bak.