Kunnskapsdepartementet endret sin fordelingsmodell til universiteter og h?yskoler med virkning fra og med 2025, og Universitetsstyret vedtok en justert fordelingsmodell for UiO i oktober 2024 med virkning fra og med fordelingen for 2026. Etter vedtaket i universitetsstyret satt dekanen ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til justert fordelingsmodell for fakultetet. Arbeidsgruppens mandat sl?r fast at forslaget til justert fordelingsmodell skal v?re:
- Insentivriktig og dermed videref?re hovedlinjene i Kunnskapsdepartementets og UiOs fordelingsmodeller.
- Bidra til ?konomisk forutsigbarhet ved institutter og sentre.
- V?re enkel og transparent og tilstrekkelig fleksibel til ? gi rom for nye initiativ.
Modellen skal ogs? legge til rette for at grunnenhetene selv er ansvarlige for ? prioritere ressursbruken innenfor tildelingen.
Arbeidsgruppen har hatt flere m?ter, og i forrige uke diskuterte institutt- og senterlederne noen av de sp?rsm?lene vi m? ta stilling til i arbeidet med ? justere fakultetets fordelingsmodell. Diskusjonene var konstruktive og meget nyttige for det videre arbeidet.
En uttalt m?lsetting ved UiOs fordelingsmodell er at den skal bidra til ? styrke UiOs resultater p? undervisningssiden. UiOs modell videref?rer to av de resultatindikatorene som ligger i Kunnskapsdepartementets modell, nemlig studiepoeng og doktorgrader. I tillegg til disse to indikatorene, inneholder UiOs interne fordelingsmodell en indikator for EU-finansiering der satsen for uttelling reduseres til 60 prosent av dagens sats. Det er kun endringer i disse resultatindikatorene som vil f? konsekvenser for den samlede fremtidige resultattildelingen til fakultetet. Det er derfor verdt ? merke seg at fakultetet allerede scorer h?yt p? UiOs resultatindikatorer, spesielt studiepoeng og EU-finansiering.
I snitt tok studentene v?re rundt 46 studiepoeng i 2024. Internt ved UiO tok studentene ved MED, OD, UV og JUS i snitt noen flere studiepoeng per ?r enn v?re studenter, mens studentene ved MATNAT, HUM og TF l? et stykke bak. I 2023 og 2024 tok studentene v?re flere studiepoeng per ?r enn studentene ved v?re s?sterfakulteter i Bergen og Trondheim. V?re ansatte har ogs? lykkes meget godt med tilslag p? s?knader om forskningsfinansiering fra EU, og ?kningen i EU-finansiering har v?rt p? hele 111 prosent i perioden fra 2017 til i dag.
Det er som kjent lettere ? forbedre resultatene n?r utgangspunktet er svakt enn n?r utgangspunktet er godt. Derfor er det nok grunn til ? v?re n?ktern med hensyn til hvor mye det er realistisk at fakultetet kan bedre sine fremtidige bevilgninger ved at dagens studenter skal ta flere studiepoeng per ?r. Det er vanskelig ? ansl? hvor stort forbedringspotensial vi har n?r det gjelder EU-finansiering fra et allerede h?yt niv?. N?r det gjelder doktorgrader, er trenden litt fallende fra topp?ret i 2015, og antall avlagte doktorgrader per ?r ligger i dag p? rundt 50. Her er det p? kort sikt rom for noe forbedring, spesielt siden mange av grunnenhetene de senere ?rene har ?kt antallet stipendiatstillinger.
Men hvilke prinsipper skal ligge til grunn for fakultetets viderefordeling av den bevilgningen vi p? SV f?r fra UiO? Diskusjoner av fordelingsmodeller kan lett bli dominert av ?konomisk terminologi. En justert fordelingsmodell m? imidlertid f?rst og fremst ta stilling til mange sp?rsm?l som ang?r fakultetets faglige virksomhet og kjerneoppgavene v?re helt direkte. Ett slikt sp?rsm?l er om fakultetets fordelingsmodell skal videref?re de tre resultatindikatorene som ligger i UiOs modell, nemlig studiepoeng, doktorgrader og EU-finansiering. Er det ? ?ke antallet avlagte studiepoeng, antallet doktorgrader og forskningsfinansieringen fra EU noe ogs? fakultetets fordelingsmodell b?r stimulere til? Det synes ? v?re bred enighet p? fakultetet at svaret p? dette sp?rsm?let er ja. Et annet, om enn beslektet sp?rsm?l, er om fakultetets modell eventuelt ogs? skal ha andre resultatindikatorer enn de som ligger i UiOs modell. UiO legger f? f?ringer p? fakultetenes egne fordelingsmodeller, og vi m? derfor tenke n?ye gjennom om vi ?nsker ? stimulere ogs? andre forhold enn dem som stimuleres gjennom resultatindikatorene universitetsstyret har vedtatt for UiO. P? heldagsm?tet med instituttlederne diskuterte vi fordeler og ulemper med ? ha et resultatinsentiv ogs? for NFR-finansiering og om fakultetets justerte modell b?r inneholde et kandidatinsentiv, alts? en ?konomisk bel?nning til de grunnenhetene som har studenter som fullf?rer de studieprogrammene de er tatt opp p?. UiO har valgt ? ikke ha et slikt kandidatinsentiv i sin modell, men fakultetet st?r fritt til ? ta det inn, dersom fakultetsstyret ?nsker det. ARENA er et rent forskningssenter, og det vil v?re behov for ? lage en egen modell for ARENA som kun inneholder resultatindikatorer knyttet til forskningsvirksomheten.
UiO har valgt ? videref?re 100 prosent av Kunnskapsdepartementets sats for studiepoeng og doktorgrader. Det inneb?rer at de fakultetene som bedrer sine resultater knyttet til studiepoeng og doktorgrader, beholder hele den ?konomiske gevinsten av bedringen. De fakultetene som f?r svakere resultater, m? p? sin side b?re hele den ?konomiske kostnaden i form av bevilgningskutt. Et tredje sp?rsm?l vi m? ta stilling til i en justert fordelingsmodell, er om v?r fakultetsinterne fordelingsmodell skal videref?re 100 prosent av UiOs satser, eller om vi b?r redusere den satsen vi videref?rer til grunnenhetene. B?r de instituttene og sentrene som bedrer sine resultater, beholde hele den ?konomiske gevinsten av forbedringen, eller b?r vi dempe de bevilgningsmessige utslagene av endringer i resultater over tid ved ? bruke en lavere sats enn dem UiO har vedtatt? Dersom vi velger en lavere sats enn UiO, vil grunnenhetene ikke beholde hele gevinsten dersom de oppn?r bedre resultater. P? den annen side vil de forsk?nes fra ? b?re hele kostnaden dersom resultatene blir svakere.
Forslaget til justert fordelingsmodell for fakultetet m? ta stilling til flere andre sp?rsm?l enn de som er nevnt her, og det skal diskuteres i flere fora f?r fakultetsstyret kan fatte et vedtak i saken. Jeg er imidlertid sikker p? at vi lander en fordelingsmodell som ogs? fremover vil v?re med p? ? skape gode rammer for forsknings- og undervisningsvirksomheten ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.