Internt ukentlig nyhetsbrev med aktuelle nyheter ved Institutt for offentlig rett
Instituttlunsj i morgen: Bistandsadvokatens rolle for tilgang til voldserstatning
Postdoc Hanna Haddeland snakker om bistandsadvokatens rolle for de rammede etter 22. juli sin tilgang til voldserstatning, og hva kan disse funnene si oss om ny voldserstatningslov som tr?dte i kraft 1. januar 2023 og samtidige endringer i straffeprosesslovens kapittel 9A.
Hanne Haddeland er tilknytte prosjektet RIPPLES, som er et 澳门葡京手机版app下载 mellom IOR og IKRS. Prosjektet ledes av professor Kristin Sandvik ved IKRS.
Tid og sted: – , Castbergs bibliotek, DB
Rektorkandidat fra IOR - Ragnhild Hennum
Jussdekan Ragnhild Hennum har bestemt seg for ? stille som kandidat i rektorvalget. Det avsl?rer hun overfor Uniforum. For n?yaktig én m?ned siden foreslo museumsdirekt?r og tidligere teologidekan Aud T?nnessen Hennum som kandidat til rektorvalget ved UiO i 2025. Da kunne ikke Hennum svare p? om hun ville ta imot utfordringen. N? ser hun imidlertid annerledes p? det.
– Jeg bestemte meg for at jeg ville si ja sist helg, sier Hennum til Uniforum. Hun er ogs? ganske klar p? hvorfor hun ?nsker ? bli rektor ved UiO.
– For det f?rste tror jeg at jeg har noe ? bidra med, for jeg kjenner UiO veldig godt fra ulike roller. Det er heller ikke til ? stikke under en stol at jeg har blitt oppfordret til ? stille. Det er hyggelig, synes hun. Hennum legger heller ikke skjul p? at det faktum at hun tidligere har v?rt prorektor ved UiO, har p?virket avgj?relsen hennes.
Ryssdalseminaret 2024: Norske domstolers bruk av internasjonal rett
?rets Ryssdalseminar har som form?l ? belyse viktige rettslige utfordringer som oppst?r n?r norske domstoler skal anvende internasjonal rett i m?tet med nasjonal rett. Oppmerksomheten vil hovedsakelig ligge p? metodiske og rettskildemessige sp?rsm?l.
P?minnelse : Boklansering og seminar ?Klimarett? (2. utg., 2024)
Faggruppe i klimarett inviterer til boklansering og seminar i forbindelse med utgivelsen av Klimarett (2. utg.), Hans Christian Bugge og Christina Voigt (red.).
Begrenset tilgang til handicapinngang/varelevering ved DB
Tilgang til handicapinngangen/vareleveringen til DB fra bakg?rden (ved Kattestallen) vil v?re sv?rt begrenset fra mandag 28/10 og fram til slutten av november.
Dette skyldes at HC-rampe og trapp skal pigges opp for ? legge nye varmekabler. Det vil derfor bli sv?rt utfordrende b?de for vareleveringer og for rullestolbrukere.
Arbeidet vil ogs? medf?re en del st?y i en periode.
P?minnelse : Mer om flytting av e-post og kalender for alle ansatte
UiOs e-post og kalender skal flyttes fra lokal lagring i Exchange til Exchange Online i Microsoft 365 ("skyen"), slik det tidligere er informert om. Flyttingen er i gang, og ansatte vil motta en e-post fra UiOs postmaster i slutten av oktober, som varsler om flytting om to uker. E-posten vil inneholde oppfordring til opprydding, invitasjon til kurs, samt lenker til ny webmail og veiledninger.
Flyttingen skjer over natten, og de fleste vil ikke merke overgangen dersom e-postprogrammet er lukket dagen f?r. Etter flyttingen vil ansatte med registrert mobilnummer motta en SMS med lenke til veiledninger. IT-hjelpen er forsterket for ? st?tte overgangen. Ansatte som har sterke motforestillinger for ? f? mailen flyttet, kan s?ke om unntak gjennom sin leder. Unntakss?knader vurderes av IT-direkt?ren, men funksjonaliteten vil v?re vesentlig d?rligere utenfor Microsoft 365.
?pningstidene for Kortsenteret blir endret til 10–13 mandag til fredag. Det er ikke lenger timebestilling for studenter. B?de ansatte, studenter, ph.d.-kandidater og gjester m?ter opp i lokalene i ?pningstiden og stiller seg i k?. Mer informasjon finner du her.
Registrering av publikasjoner i Cristin
Husk ? registrere dine publikasjoner i Cristin, slik at det ogs? kommer opp i nyhetsoppdateringen.
S?tervadet, Torkell
(2025).
Utledes E?S-statenes plikter av EU-lovgivning eller av traktatreglene om likebehandling og fri bevegelighet?
Tidsskrift for Rettsvitenskap.
ISSN 0040-7143.
138(4),
s. 454–454.
doi: 10.18261/tfr.138.4.1.
Vis sammendrag
Trygdeskandalen avdekket at verken forvaltningen eller domstolene bestandig treffer i vurderingen av hvilke E?S-rettslige plikter staten er underlagt. Feil har oppst?tt fordi den E?S-rettslige pr?vingen av nasjonalt regelverk har skjedd p? ukorrekt eller utilstrekkelig grunnlag. STX-sakskomplekset og hyttekarantenesaken viser at liknende feil kan oppst? p? andre rettsomr?der. Denne artikkelen unders?ker om statenes plikter i relasjon til et bestemt rettssp?rsm?l f?lger av diskriminerings- og restriksjonsforbudene i E?S-avtalens hoveddel, E?S-innlemmet EU-lovgivning, eller begge deler. Artikkelen behandler ogs? den parallelle problemstillingen om EU-statenes plikter tilsvarende f?lger av prim?rrett, sekund?rrett eller begge deler. Unders?kelsen tar utgangspunkt i homogenitetsm?lsettingen i E?S og de EU-rettslige prinsippene om kompetansefortrengning og EU-rettens forrang. Betydningen av valgt reguleringsteknikk, herunder reguleringens dybde og bredde, blir s?rlig analysert. Endelig unders?kes om det har betydning for rettsgrunnlagenes anvendelighet at nasjonal rett i randsonen av sekund?rrettens virkeomr?de kan hindre sekund?rrettens fulle og effektive virkning.
Magnussen, Svein & Stridbeck, Ulf
(2025).
Vurdering av troverdighet som rettslig bevis: En vitnepsykologisk kommentar til H?yesteretts dom 2025-458-A.
Tidsskrift for strafferett.
ISSN 1502-685X.
25(3),
s. 289–297.Vis sammendrag
Sammendrag
Vitnepsykologisk forskning har dokumentert at vurderinger av troverdighet er p? sjanseniv?. Det inneb?rer at isolerte vurderinger av hvordan tiltalte, forn?rmede
eller vitner fremst?r og forklarer seg i retten, i frav?r av uavhengige bevis, er et tynt grunnlag for en fellende dom. Noe i utakt med denne forskningen
uttalte H?yesterett i 2011 at i enkelte saker hvor det ikke foreligger andre bevis, m? retten som utgangspunkt kunne bygge en fellende dom p? en vurdering
av tiltaltes, forn?rmedes eller vitners troverdighet. H?yesterett har n? med HR-2025-458-A, mer enn 20 ?r etter at resultatene av denne forskningen var
velkjent, tatt h?yde for at troverdighetsvurderinger alene ikke b?r f?re til en fellende dom, slik 2011-uttalelsen kan leses som. Dette er en viktig presisering i et rettssikkerhetsperspektiv. Dommen tar imidlertid ikke opp et annet problematisk aspekt ved slike saker, nemlig at i tvetydige situasjoner kan tiltaltes, forn?rmedes eller vitners fortellinger p? den ene siden fremst? som sanne, men p? den andre siden v?re objektivt feil. Retten m? v?re seg bevisst hukommelsens iboende feilbarlighet.
Including signers in legal education and language is essential for ensuring equal access to justice and education. Sign language differs from spoken and written languages, and this leads to challenges for signers seeking access to law and justice, as legal systems are predominantly based on spoken and written forms. This chapter examines these challenges, with a particular focus on the Norwegian context. The Faculty of Law at the University of Oslo has initiated a project aiming to mitigate the barriers produced by the absence of legal terminology in Norwegian Sign Language (NSL) by creating a toolkit for law students, translating the Norwegian Constitution and producing educational material in NSL. While targeted primarily towards law students using NSL, the project also aims to benefit NSL signers and interpreters within administrative and legal contexts. The project will not only improve access to law education for deaf students but also aims to transform the monolinguistic foundation of law education and legal systems, empowering signers to engage in the legal field on their own terms. The efforts and experiences discussed here contribute to a broader acknowledgement of the importance of deaf epistemology and adaptable pedagogical strategies for shaping an inclusive legal landscape.
Folketrygdloven kapittel 13 – Yrkesskader (revisjon)
Utgitt av Karnov Group Norway
Kommentarutgaven til folketrygdloven kapittel 13 om yrkesskader gir en grundig og oppdatert fremstilling av vilk?rene for ? f? en skade eller sykdom godkjent som yrkesskade etter trygdelovgivningen. Fremstillingen forklarer hvordan godkjenning etter dette kapitlet gir skadelidte rett til s?rfordeler i trygden – de s?kalte yrkesskadefordelene – og hvordan disse fordelene spiller sammen med de ordin?re trygdeytelsene.
Kapitlet er sentralt i trygderetten og danner grunnlaget for om en person som har blitt utsatt for en ulykke eller sykdom i arbeid, kan f? ?kte ytelser fra folketrygden, herunder h?yere beregningsgrunnlag, lempeligere vilk?r for uf?retrygd, sykepenger og menerstatning. I kommentarutgaven gjennomg?s b?de de generelle reglene som gjelder for alle medlemmer, og de spesielle reglene for bestemte grupper, som skipsarbeidere, elever og studenter, samt fiskere, som er s?rskilt regulert i loven.
Utgaven gir en inng?ende analyse av de sentrale begrepene ?arbeidsulykke?, ?yrkessykdom? og ?p?regnelig ?rsakssammenheng?, og dr?fter hvordan disse skal vurderes i lys av nyere praksis. Kommentarene er utformet for ? v?re b?de praktiske og teoretisk forankret, med tydelig struktur og rettskildehenvisninger som gj?r det enkelt ? finne frem til relevante tolkninger.
Denne reviderte utgaven er oppdatert med en rekke nye avgj?relser fra H?yesterett og andre domstoler, samt rikholdig praksis fra Trygderetten og Finansklagenemnda. Det gj?r fremstillingen s?rlig verdifull for advokater, dommere, saksbehandlere og andre som arbeider med yrkesskadefeltet.
Kjelland, Morten
(2025).
Kommentarer til Forskrift om standardisert erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven.
Karnov lovkommentarer.
Vis sammendrag
Yrkesskadeforskriften – Kommentarutgave
Utgitt av Karnov Group Norway
Kommentarutgaven til yrkesskadeforskriften gir en grundig og helhetlig fremstilling av forskriften som regulerer utm?lingen av erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven av 1989. Verket er skrevet av professor dr. juris og advokat Morten Kjelland, og gir en systematisk gjennomgang av hver enkelt bestemmelse i forskriften. Kommentarene forklarer b?de lovgrunnlaget og den praktiske anvendelsen, og gj?r rede for hvordan forskriften skal forst?s i lys av form?let med yrkesskadeforsikringsordningen – ? sikre arbeidstakere en rettferdig og forutsigbar kompensasjon ved yrkesskade eller yrkessykdom.
Et sentralt tema i kommentarutgaven er utm?lingen av erstatning for p?f?rte og fremtidige inntektstap og merutgifter, der det redegj?res inng?ende for fastsettelsen av inntektsgrunnlag, sammenlikningsgrunnlag, diskonteringsrente, tidsavgrensning og samordning mot trygdeytelser. Like grundig behandles reglene om menerstatning – b?de om vilk?r, invaliditetsfastsettelse og beregning av erstatningsniv? – og fors?rgertapserstatning, der hensynet til gjenlevendes ?konomiske trygghet st?r sentralt.
Kommentarutgaven analyserer ogs? reglene i skj?ringsfeltet mellom materielle og prosessuelle erstatnings- og forsikringsregler, herunder sp?rsm?l om gjen?pning, revisjon og etteroppgj?r. Disse delene viser hvordan yrkesskadeforskriften fungerer som et dynamisk regelverk i tett samspill med forsikringsrettslige og prosessuelle prinsipper. Forfatteren dr?fter rettspraksis fra H?yesterett, lagmannsrettene og Finansklagenemnda, samt gir veiledning om praktiske fremgangsm?ter ved beregning og dokumentasjon av tap.
Verket er beriket med utf?rlige henvisninger til forarbeider, rettspraksis, nemndsuttalelser og juridisk teori, noe som gj?r kommentarutgaven til et uunnv?rlig verkt?y for advokater, dommere, saksbehandlere i forsikringsselskaper og andre som arbeider med yrkesskadeerstatning.
Boligsosialloven – Kommentarutgave
Utgitt av Karnov Group Norway
Kommentarutgaven til boligsosialloven er en fullstendig faglig gjennomgang av lovens bestemmelser, skrevet av professor dr. juris og advokat Morten Kjelland og jurist Jana Kjelland. Verket gir utf?rlige merknader til hver paragraf i loven og forklarer b?de bakgrunn, form?l og praktisk anvendelse. Fremstillingen belyser hvordan loven skal forst?s og brukes i kommunal forvaltning, og viser sammenhengene mellom de ulike bestemmelsene i lys av forarbeider, rettspraksis og juridisk teori.
Loven har som form?l ? forebygge boligsosiale utfordringer og bidra til at vanskeligstilte p? boligmarkedet f?r bistand til ? skaffe og beholde en egnet bolig. Den skjerper kommunens plikt til ? ta boligsosiale hensyn i planlegging, samordning og oppf?lging, og legger stor vekt p? reell brukermedvirkning. Kommentarutgaven viser hvordan disse form?lene m? forst?s i praksis, og hvordan loven danner et felles rammeverk for kommunens ansvar overfor vanskeligstilte grupper.
Verket st?r i skj?ringspunktet mellom alminnelig og spesiell forvaltningsrett. Forfatterne dr?fter blant annet bistandsplikten i § 6, samhandlingsplikten i § 5 og oppholdsprinsippet i § 3, og forklarer hvordan saksbehandlingen etter boligsosialloven m? ses i sammenheng med reglene i forvaltningsloven og sosialtjenesteloven. Kommentarene er grundige, men praktisk rettet, med eksempler og tolkningsmomenter som hjelper b?de jurister og saksbehandlere i det daglige arbeidet.
Loven har ogs? tydelige forbindelser til E?S-retten og personvernforordningen (GDPR). I kommentarene til § 8 forklares hvordan kommunene m? sikre at behandlingen av personopplysninger skjer i samsvar med europeiske personvernregler. P? denne m?ten forener utgaven nasjonal rett, E?S-forpliktelser og menneskerettslige standarder i en samlet fremstilling.
Kommentarutgaven utgis av Karnov Group Norway og inng?r som en del av selskapets faglige kommentarbibliotek p? lovdata.no.
Brennen, Tim & Blandhol, Sverre
(2025).
Vitner og deres forklaringer: Troverdighet, p?litelighet og korrekthet.
Lov og Rett.
ISSN 0024-6980.
64(6),
s. 425–439.
doi: 10.18261/lor.64.6.5.
Esterhazy, Rachelle; Kaliisa, Rogers; Sanchez, Daniel; Damsa, Crina I. & Langford, Malcolm
(2025).
Advancing Multimodal Collaboration Analytics.
Journal of Learning Analytics.
12(2),
s. 105–124.
doi: https:/learning-analytics.info/index.php/JLA/article/view/8625.
Chernykh, Yuliya; Krieger, J?rg & Mark, James,
(2025).
Through Challenges and Disruptions: The Evolution of Lex Olympica | The International Sports Law Journal.
The International Sports Law Journal.
ISSN 1567-7559.
doi: 10.1007/s40318-025-00313-z.
Kj?lstad, Marius M.
(2025).
Historiefagets disiplingrenser mellom faglig forankring og identitetsmarkering.
Nytt Norsk Tidsskrift (NNT).
ISSN 0800-336X.
42(3),
s. 227–238.
doi: 10.18261/nnt.42.3.4.
Sjursen, Thorstein Ole Paal Sollien & Baste, ?ystein Fl?
(2025).
Personvern i juridisk forskning.
Lov og Rett.
ISSN 0024-6980.
64(8),
s. 525–549.
doi: 10.18261/lor.64.8.3.
Vis sammendrag
Artikkelen diskuterer hvordan juridisk forskning p? rettsavgj?relser m? forholde seg til personvernreglene. Juridisk forskning er i utgangspunktet omfattet av personvernreglene p? samme m?te som all annen forskning. P? grunn av personvernforordningen artikkel 11 kan mye juridisk forskning se bort fra en av de kanskje mest arbeidskrevende sidene ved personvernregelverket – oppf?lging av de registrertes rettigheter. Likevel inneb?rer personvernreglene at dommer som benyttes i juridisk forskning, som utgangspunkt skal avidentifiseres med mindre forskeren har et reelt behov for ? identifisere de omtalte. Forskere og institusjoner m? ogs? forholde seg til den s?rnorske r?df?ringsplikten og forordningens bestemmelser om personvernkonsekvensvurdering. Artikkelen understreker viktigheten av ? finne en praktisk tiln?rming som verner om personopplysninger uten ? hindre forskningen.
Baste, ?ystein Fl?
(2025).
EUs personvernregulering og behandling av personopplysninger i domstolene – er rettspleieunntaket E?S-stridig?
Lov og Rett.
ISSN 0024-6980.
64(7),
s. 451–470.
doi: 10.18261/lor.64.7.3.
Vis sammendrag
Personopplysningsloven § 2 inneholder det s?kalte rettspleieunntaket. Bestemmelsen fastsetter at verken personopplysningsloven eller personvernforordningen gjelder for behandling av personopplysninger som skjer ?for saker som behandles eller avgj?res i medhold av rettspleielovene (domstolloven, straffeprosessloven, tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven mv.)?. Denne artikkelen unders?ker det europeiske personvernregelverkets virkeomr?de for domstolenes bruk av personopplysninger. Er det grunnlag i E?S-retten for at personvernregelverket ikke skal gjelde n?r domstolene behandler personopplysninger? Artikkelen argumenterer for at Norge p? sviktende grunnlag har tviholdt p? et E?S-rettslig handlingsrom som har g?tt p? bekostning av personvernet i domstolene. P? bakgrunn av dette foresl?r artikkelen en mer helhetlig regulering av personvernet i norske domstoler.
Farseth?s, Hans Christian
(2025).
Rettskilder i de norskespr?kmodellenes treningsdata. En analyse av Mímir-base.
Lov og Rett.
ISSN 0024-6980.
64(8),
s. 550–573.
doi: 10.18261/lor.64.8.4.
Vis sammendrag
Artikkelen analyserer hvordan rettskilder er representert i treningsdataene til norskespr?kmodeller. Unders?kelsen viser at selv om enkelte rettskilder, som forarbeiderog stortingsproposisjoner, er godt representert, mangler modeller systematisk dek-ning av sentrale rettskilder som domstolsavgj?relser, nyere lover og forskrifter samtinternasjonal rettspraksis. Analysen avdekker ogs? betydelige svakheter i tekstgjen-givelsen, s?rlig knyttet til filtrering av titler, overskrifter og paragrafnummerering,noe som f?rer til tap av viktig juridisk kontekst. Artikkelen konkluderer med anbefa-linger om hvordan et mer fullstendig og korrekt treningsgrunnlag kan etableres, ogunderstreker betydningen av ?pne og kvalitetssikrede data for utviklingen av spr?k-modeller i juridisk sammenheng.
Norwegian legislation has stipulated the principle of universal jurisdiction for more than a century, but there is no jurisprudence on universal jurisdiction of core international crimes. Nonetheless, Norway is committed to universal jurisdiction as a well-established, yet subsidiary, principle to ensure accountability, provide redress for victims and limit impunity. The present chapter examines how the Norwegian Penal Code defines the scope of universal jurisdiction. This is followed by a detailed compatibility analysis that shows how the Rome Statute served as a template. Where customary international law goes further, the legislator follows it, which is particularly noticeable in the criminalization of war crimes committed in NIACs. By criminalizing conspiracy to commit genocide, crimes against humanity, and war crimes, the Penal Code goes beyond the Rome Statute and customary international law. The chapter discusses two cases before the Supreme Court that provide insights into the universality principle and international criminal law. In conclusion, Norway is committed to not providing loopholes for perpetrators of international crimes, but is still lagging behind in jurisprudence.
Robberstad, Anne
(2025).
Kj?nnsidentiteten og dens rettslige virkninger.
Kritisk juss.
ISSN 0804-7375.
51(2-3),
s. 70–93.
doi: 10.18261/kj.51.2-3.2.
Vis sammendrag
Rettslig sett er ?kj?nnsidentitet? et kjennetegn ved en meget liten gruppe mennesker. Forfatteren argumenterer for at termen ?kj?nnsidentitet? b?r fjernes fra diskriminerings- og straffelovgivningen. Da ordet ikke har noen fast mening, b?r det ikke brukes i lover; det er dessuten overfl?dig. For ? beskytte mennesker med et annet kj?nnsuttrykk enn det deres kj?nn tilsier i dagens samfunn, er det tilstrekkelig ? benytte ordet ?kj?nnsuttrykk? i lovene. Lov om endring av juridisk kj?nn fra 2016 b?r skrives om slik at b?de inngangsvilk?ret og virkningene fastsettes n?rmere i loven – b?de for ? beskytte dem det ang?r, og for ? hindre misbruk.
Michalsen, Dag
(2025).
Nordic legal cooperation.
I Gr?ger, Nina; Hemstad, Ruth; Nedergaard, Peter & Stadius, Peter (Red.),
Handbook of Nordic Cooperation.
Edward Elgar Publishing.
ISSN 9781035319725.s. 178–189.Vis sammendrag
History of the Nordic legal cooperation
?rum, Ingrid L?ining
(2025).
Professionals’ Responses to Aggravated Intimate Partner Violence.
Bergen Journal of Criminal Law & Criminal Justice (BJCLCJ).
13(2),
s. 38–70.Vis sammendrag
This article examines the legal framework of the duty to avert intimate partner violence (DTA-IPV). It assesses the extent to which professionals comply with the duty to avert IPV, identifying who engages in such actions and what they do. Additionally, it investigates the impact of DTA and presents a typology derived from the research, outlining four typical scenarios observed in this study. Analysis of criminal case documents from 38 aggravated IPV cases reveals that while professionals attempt to avert IPV, considerable potential remains untapped. Professionals act in line with their respective fields, resulting in variations in the enforcement and nature of DTA actions across different professions. Moreover, there is a complete absence of references to the legal provision regarding the duty to avert as grounds for these DTA actions, suggesting a lack of legal awareness among professionals. These findings underscore the need for enhanced training and education on DTA and prompt whether DTA-IPV legislation should be simplified to ensure a better understanding of the legislation.
Backer, Inge Lorange
(2025).
S?ksm?lsfrister.
I Lie, Markus Hoel; Steinsvik, Kine; Magnussen, Roger Stelander; Solheim, Stig H.; Eriksen, Gunnar Ketil; Pedersen, Jussi Erik; Ravna, ?yvind & Falkanger, Aage Thor (Red.),
Vidsyn og skj?nn : festskrift til Jens Edvin A. Skogh?y p? 70-?rsdagen 16. februar 2025.
Universitetsforlaget.
ISSN 9788215067414.s. 267–287.
Hellum, Anne; Gr?nnings?ter, Andrea Vige & Stokke, Mira Sofie
(2025).
Kvinnekonvensjonens innhold og gjennomf?ring: om statsrapportering, skyggerapportering og demokrati.
Gyldendal Akademisk.
ISBN 9788205607873.416 s.
doi: https:/www.duo.uio.no/handle/10852/119100.
Overall, the aim of this book is to enhance the reader’s understanding of the historical embeddedness and unique nature of each legal culture. In addition, it provides a more holistic and sophisticated understanding of the legal culture in question. Such a deeper understanding of legal cultures can be valuable, even essential, as a point of departure for conducting all kinds of legal comparative studies, on the macro6 as well as on the meso and micro level. Legal cultural knowledge and understanding can help ask the right questions and choose a proper methodological approach suitable for the individual purpose and object of a comparative study. Fundamentally, it provides us with a tool to critically check our assumptions and put empirical observations into context. We aim to enhance the readers’ ability to think and argue critically and reflectively, not only when encountering foreign lawyers, legal systems, and laws, but also regarding their own national legal cultures. In a constantly more pluralistic and internationalised (legal) world this is a skill crucial for both contemporary and future lawyers in a struggle to compete with the astonishingly fast developing faculties of AI
Syse, Aslak
(2025).
Lovsamling for helse- og sosialsektoren 2025-2026.
Gyldendal Norsk Forlag A/S.
ISBN 9788205618404.1171 s.
Isaksen, Kyrre; Tuseth, B?rd Sverre; Marberger, Kristina; Johnson, Erling Espolin & L?ven?rn, Henrik Cornelius
(2025).
Blindern studenterhjem 1925–2025.
Stiftelsen Blindern Studenterhjem.
ISBN 9788230368053.341 s.
'Subsidiarity' is vague and contested, yet popular in scholarship about international law due to its role in the European Union (EU). Which conceptions of subsidiarity are more justifiable, and how might they contribute to international law? A principle of subsidiarity concerns how to establish, allocate, or use authority within a social or legal order, stating a rebuttable presumption for the local. Various historical patterns, practices, principles, and justifications offer different recommendations. Seven normative theories vary in how immunity protecting or person promoting they are. The latter appear more justifiable and withstand criticism often raised against subsidiarity. Some conceptions of person promoting subsidiarity serve as a structuring principle for international law and fullfills several criteria of a general principle of law. It can harmonize domestic and international law but is not sufficient to reduce fragmentation among sectors with different objectives.
Stokstad, Sigrid
(2025).
Lovkommentar til kommuneloven kapittel 1, 2, 3, 4, 7, 12, 17, 18, 21.
Universitetsforlaget.
ISBN 9788215029856.43 s.
Johansen, Stian ?by
(2025).
Rett til kaffen: Lovforslaget om aldersgrense for sosiale medier
- Universitetsbiblioteket.
Vis sammendrag
Annenhver torsdag inviterer vi til forskningsformidling og kaffe i juridisk bibliotek. Denne gangen skal Stian ?by Johansen snakke om det nye lovforslaget om aldersgrense p? sosiale medier.
Den 7. juli sendte Barne- og familiedepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet et forslag til “lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier” p? h?ring. Essensen i lovforslaget er at det innf?res en aldersgrense p? 15 ?r for bruk av sosiale medier, og at tilbyderne av sosiale medier plikter ? gjennomf?re alderskontroll.
Lovforslaget er problematisk av flere grunner. Den rettslig sett mest ?penbare hindringen for lovforslaget er E?S-retten, som forbyr denne typen mottakerstatregulering. Prinsipielt viktig er ogs? de negative konsekvensene p? ytrings- og informasjonsfriheten – ikke bare for barn, som det er meningen ? sensurere, men ogs? for alle voksne. Folkerettslige problemer har forslaget ogs?, ved at virkeomr?debestemmelsen (lovforslaget § 3) er s? vid at alle tilbydere av sosiale medier over hele verden underlegges loven.
Hvordan kan studentenes sp?rsm?l bli en ressurs for hele kullet – og ikke bare en enkelt student? I denne episoden snakker vi med Stian ?by Johansen fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo om hvordan digitale diskusjonsforum og sp?rretimer kan bidra til faglig dialog, delekultur og bedre l?ring.
Vi f?r h?re om konkrete grep for ? senke terskelen for ? stille sp?rsm?l, og om hvordan undervisere kan f?lge opp p? en m?te som gir verdi for mange.
FN vart oppretta den 24. oktober 1945 for ? forhindre ein ny verdskrig, og d? trong ein nye ?spelereglar? for alle land. Dei siste 80 ?ra har FN klart ? forhindre ein ny verdskrig og bidradd til at vi har fleire rettar, og at liva v?re er h?velegare, p? grunn av spelereglane som finst p? tvers av land. FN lagar desse reglane, som ein kallar ?folkeretten?. Men FN passar ogs? p? at desse reglane blir f?lgde.
Folkerett er alts? ikkje berre noko for juristar og diplomatar. Folkerett er det rettssystemet som held heile verdssamfunnet saman. Utan desse reglane ville vi hatt ei mykje meir kaotisk og utrygg verd. Med andre ord, folkeretten er viktig for deg og for meg. Dette ser vi n?rare p? i samband med FN-dagen 2025 med temaet ?Folkeretten: Verdas felles spelereglar?
Létourneau-Tremblay, Laura
(2025).
Interpretation of International Investment Law: towards an ecological approach?
P?standen om at ankeutvalgets avgj?relser har prejudikatsvirkning forutsetter at tre dommere kan fastsette normer med samme generelle gyldighet som H?yesterett. Det strider mot Grunnloven § 88 og lovgivers forutsetninger sett under ett.
En alarm g?r i retts-Norge idet ?Helikopter-Morten?-saken kan havne i H?yesterett. Rettsekspert Torkell S?tervadet advarer om at lagmannsrettens fagdommere begikk lignende feil som preget NAV-saken.
– Seks ?r etter trygdeskandalen tolker fagdommerne i en straffesak for H?logaland lagmannsrett E?S-retten uten ? v?re i n?rheten av ? bruke E?S-rettslig metode, skriver stipendiat Torkell S?tervadet.
For nyligt gjorde en NG-l?ser opm?rksom p? GDPR-problematikken i, at den danske trafikstyrelse nu rutinem?ssigt kr?ver fuld journalindsigt ved medical-ans?gninger. I det f?lgende svar forklarede styrelsen, at der var fuld lovhjemmel for kravet. S? er sp?rgsm?let; Kan styrelsens fortolkning af lovgivningen klare et "serviceeftersyn"? Svaret er nej, n?r man sp?rger en ekspert i luftfartsjura og EU-ret.
Kj?lstad, Marius M.
(2025).
Jurist med sjel. Anmeldelse av Hans Petter Graver, "Rett og anarki. En oppr?rer i H?yesterett".
Klassekampens Bokmagasin.
Latin-Amerika-ekspert Benedicte Bull er tilbake i studio. Bull er statsviter og professor ved Universitetet i Oslo og har selv m?tt fredsprisvinner Maria Corina Machado. Hvorfor har reaksjonene til proklameringen av fredsprisen v?rt s? blandede? Hvorfor knytter hun seg s? tett til Donald Trump? Og hvem vil egentlig komme for ? motta fredsprisen ettersom vinneren selv lever p? hemmelig adresse i skjul for Maduro-regimet?
Befring, Anne Kjersti
(2025).
Helseforetaksmodellen og styring i nord.
Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet).
ISSN 0029-2001.
145.
doi: 10.4045/tidsskr.25.0559.
Fjordbo, Gullik & S?tervadet, Torkell
(2025).
Har regjeringen rett til ? opptre i straffesaker i H?yesterett?
Lov og Rett.
ISSN 0024-6980.
64(6),
s. 444–444.
doi: 10.18261/lor.64.6.6.
Vis sammendrag
Artikkelen unders?ker om rettskildene underst?tter at regjeringen kan opptre i straffesaker etter analogi fra tvisteloven § 30-13, slik H?yesteretts ankeutvalg har lagt til grunn i flere avgj?relser.
Den 7. juli sendte Barne- og familiedepartementet samt Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet et forslag til “lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier” p? h?ring. Essensen i lovforslaget er at det innf?res en aldersgrense p? 15 ?r for bruk av “sosiale medier”, og at tilbyderne av “sosiale medier” plikter ? gjennomf?re alderskontroll. Den foresl?tte loven definerer “sosiale medier” s? vidt at kravet til alderskontroll vil ramme alle internettjenester som lar brukerne opprette en profil og knytte kontakt med andre brukere, samt gj?r det mulig ? laste opp og publisere innhold uten redaksjonell kontroll.
I h?ringssvaret peker jeg p? det jeg mener er de mest sentrale rettslige problemene med lovforslaget. Prinsipielt viktigst er de negative konsekvensene p? ytrings- og informasjonsfriheten – ikke bare for barn, som forslaget tar sikte p? ? sensurere, men ogs? for alle voksne. For eksempel vil jeg tippe at en del voksne kan avst? fra ? bruke helt lovlige sosiale medier som kanskje ikke oppleves som “stuerene” (tenk Gaysir.no eller Tinder) dersom de blir bedt om ? logge inn med BankID n?r de skal registrere en konto.
Syse, Aslak
(2025).
Forholdsmessighet fra mange synsvinkler.
Michael.
ISSN 1893-9651.
22(3),
s. 294–296.
Haram, ?se & Baste, ?ystein Fl?
(2025).
Algoritmisk beslutningsst?tte — svarer forvaltningsretten p? utfordringer ved saksbehandlernes bruk av prediksjoner?
Haram, ?se & Baste, ?ystein Fl?
(2025).
Algoritmisk beslutningsst?tte — svarer forvaltningsretten p? utfordringer ved saksbehandlernes bruk av prediksjoner?
Baste, ?ystein Fl? & Haram, ?se
(2025).
Algorithmic decision support in public administration – How does the law address the challenge of automation bias?
Baste, ?ystein Fl?
(2025).
Adolescents’ techno-legal consciousness in schools.
Michalsen, Dag
(2025).
Grunnloven § 2: Hva er "v?r kristne og humanistiske arv" i Grunnlovens forstand?
Kj?lstad, Marius M.
(2025).
Rett, skyld og rettsoppgj?r i romanen H?ytleseren (1995).
Trygdeskandalen viste en massiv svikt i norske juristers kunnskap om E?S-rett. Hvordan er kunnskapen om E?S-retten i norske nemnder, og hvordan etterlever nemndene E?S-retten?
Eriksen, Christoffer Conrad
(2025).
Unntaket Norge.
[Journal].
Adressavisen.
Vis sammendrag
Artikkel om om feil gjennomf?ring av avl?psdirektivet
Eriksen, Christoffer Conrad
(2025).
Contestations over patients’ rights: The broader context of E-9/23.
Vis sammendrag
Innlegget dr?fter ubesvarte sp?rsm?l for norsk rett etter EFTA-domstolens avgj?relse i sak E-9/23
Det er n? blitt kjent at Milj?direktoratet mener at Norge bryter et EU-direktiv som p?legger staten bestemte former for rensning av kloakk i store deler av Norge. Det aktuelle direktivet har v?rt en del av E?S-avtalen siden 1994. Det har v?rt forpliktende for Norge i mer enn 30 ?r.
If?lge direktoratet har det konsekvenser at E?S-kravene ikke blir gjennomf?rt i norske kommuners renseanlegg. Vi kan f? vassdrag og fjorder som har utfordringer med oksygenniv? og milj?gifter, slik som man blant annet ser i Oslofjorden.
Shannon, Samuel
(2025).
Private Actions as a Meta-Remedy in EU National Courts.
Shannon, Samuel
(2025).
A Balancing Act: Suspending Mutual Trust Without Upending the Union.
Skivenes, Marit; Castagnola, Andrea; Loen, Mathea; Pratama, Zacky Dhaffa; Margarido, Larissa Cristina & Helland, Hege Stein
[Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen](2025).
Childrens Rights: Trust, Justice & the Future of Welfare Systems.
Vis sammendrag