Nettsider med emneord ?Klinisk medisinske fag?
Informasjonsteknologien skapte en revolusjon i psykologien. Psykologer forst?r i dag mennesker ut fra denne teknologien, ofte uten at de selv er klar over det. Visste du at mange familieterapeuter betrakter familier som kybernetiske maskiner?
De fleste kvinner stiller ikke sp?rsm?l ved om de skal ha barn eller ikke. Sp?rsm?let dreier seg snarere om n?r tidspunktet er riktig. Det er f?rst n?r graviditeten uteblir, at de blir n?dt til ? tenke seg muligheten av et liv uten barn.
Vincent van Gogh sin palett speglar sinnsstemningane som f?rte til sj?lvmordet. Overlege Lars Mehlum har studert sj?lvmordsmotiv i lys av m?laren.
Tuberkelbasillen er den mikroorganismen som i dag dreper flest mennesker i verden. Over 95 prosent av dem som d?r av tuberkulose, bor i utviklingslandene. Men ogs? den vestlige verden rammes.
I 1988 kunne Aftenposten meddele at ?rsaken til krybbed?d var oppdaget. Sannheten er at forskerne i dag, ?tte ?r senere, enn? ikke har funnet ut hvorfor nyf?dte barn d?r i l?pet av sitt f?rste leve?r.
Tukling med gener og triksing med atomer. Vitenskapen gir oss stadig nye muligheter til ? manipulere det naturgitte. Har vi kontroll, eller er vi i ferd med ? for?rsake nye farer etter hvert som naturen ?sl?r tilbake?? Nye, menneskeskapte risikoer f?rer til stor usikkerhet blant mange.
Noen mennesker er genetisk disponert for alvorlige sinnsforstyrrelser, og anleggene forsterkes ved inntak av mel og melk. Det hevder overlege og forsker Karl-Ludvig Reichelt ved universitetets Institutt for pediatrisk forskning.
- Tidligere ?nsket Russland ? bli best i verden, ogs? innen vitenskap. N? er russisk forskning i en elendig forfatning, forteller Natalia Ponomarenko. Som de fleste andre russiske forskere lever hun p? stipend fra utlandet.
Det starter som en liten celleforandring i livmorhalsen. Sakte, men sikkert utvikler flere celler i livmorhalsen seg p? samme m?te. Med tiden vil kvinnen f? bl?dninger, smerter og d?rlig allmenntilstand. Da har livmorhalskreften f?tt et skikkelig tak. En enkel cellepr?ve p? et tidligere stadium kunne ha forhindret dette.
Mange skammer seg altfor mye og lider sterkt under dette. Andre skammer seg for lite, men soler seg i skaml?s ?re p? de skamfulles bekostning. Det er egentlig en stor skam.
Kroniske nervesmerter inneb?rer store lidelser for mange mennesker og er ofte vanskelig ? behandle. N? har forsker ved Rikshospitalet, Torhild Warncke, tatt doktorgrad p? emnet. Hun h?per resultatene gir grunnlag for ? utvikle nye og bedre behandlingsmetoder for denne pasientgruppen.
Psykiatere er blant dem som oftest opptrer som sakkyndige og har i s? m?te en s?rstilling innenfor sivil- og straffesaker.
Rettssosiolog Thomas Mathiesen ved Universitetet i Oslo har i mange ti?r drevet forskning omkring bruken av rettspsykiatere.
En rekke etablerte forskningsgrupper innen medisin og biofag ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet utgj?r n? ett Senter for fremragende forskning. M?let er ? f? ny kunnskap om signalformidling i nervesystemet og mekanismer for celled?d ved nevrologiske lidelser.
– Mykje av det du opplever, ser og h?yrer, kan du vekkja opp igjen seinare fordi det finst eit spor av denne opplevinga i hjernen. Dette sporet ligg sannsynlegvis i kontaktpunkta/synapsane mellom nervecellene i hjernen, trur medisinprofessor Terje L?mo ved Universitetet i Oslo.
Dagens operasjonsstuer er h?yteknologiske laboratorier. Ingeni?rene er blitt nesten like viktige som legene. Tredimensjonal bildeframstilling er p? full fart inn i kirurgien.
– Til n? har niv?et v?rt for lavt, mener professoren.