Nettsider med emneord ?Geofag?

Magnus studerte geofag for ? finne l?sninger p? milj?- og klimaproblemene. N? er han med p? ? begrense forurensing fra oppdrettsanlegg. 

Andreas Albertsen studerer geologi ved UiO og jobber som guide i Gardnos Meteorittpark i Hallingdal.

I jobben som hydrolog i Multiconsult er Media Sehatzadeh med p? ? sikre og regulere demninger b?de i Norge og i utlandet.

I dette masterprogrammet kan du fordype deg i alt fra glasiologi, geografi, hydrologi og geologi, til geofysikk, geomatikk, meteorologi og oseanografi. Du l?rer om jordens oppbygging, om b?rekraftig utnyttelse av naturressurser og milj?- og klimaproblematikk.

Vi gratulerer Bj?rn Jamtveit ved Institutt for geofag som har blitt tildelt ERC AdG-stipend for prosjektet ?DIME: Disequilibirum metamorphism of stressed lithosphere?. Institutt for geofag har n? tre ERC AdG-prosjekter, og MN-fakultetet har totalt 17 ERC-prosjekter fordelt p? de tre kategoriene.

Hallingdal for 650 millioner ?r siden. En gigantisk meteoritt sl?r plutselig ned med veldig sprengkraft. Tilbake st?r et rykende kjempekrater, en halv mil i diameter, som et gapende s?r i et livl?st landskap.

Internasjonale forskere erstatter den tradisjonelle gruvebusen p? Svalbard. Stadig flere nasjoner kaster sine ?yne p? de enest?ende forskningsmulighetene i Arktis. For forskere, stipendiater og studenter ved Universitetet i Oslo har Svalbard lenge v?rt et viktig forskningssted.

LONGYEARBYEN: BU 455 g?r inn for landing p? Svalbard. Hjulene er ute og treffer rullebanen presist. Men Braathens SAFE-flyet rister kraftig, s? det norske flagget n?rmest vaier p? halepartiet. Flyvertinnen forklarer rolig at rullebanen bare er slik p? Svalbard Lufthavn.

N?r olje og gass har en s? framtredende rolle i norsk industri og ?konomi, burde det v?re en del av allmenndannelsen ? vite litt mer om hvordan dette r?stoffet blir til.

I hele ?r har det p?g?tt en milj?debatt om den globale bruken av naturgass. Dr.scient. i geofysikk, Terje Berntsen, sier at det beste for milj?et er ? spare gassen p? havbunnen. Cand.oecon. H. Asbj?rn Aaheim stiller seg tvilende til n?rings- og energiministerens argument om at norsk naturgass vil erstatte kull og olje i Europa.

Arnt Eliassen bidro med vital kunnskap da meteorologien for et halvt ?rhundre siden begynte ? bruke datamaskiner. I november i fjor mottok den 81 ?r gamle professoren den prestisjefylte Balzanprisen i Roma.

Solen er energikilden til alt liv p? jorden. Den driver v?rsystemer, opprettholder havstr?mmer og p?virker sannsynligvis ogs? den globale skymengde. Alle disse prosesser er av det internasjonale klimapanelet (IPCC) nevnt som de viktigste usikkerhetene i klimamodellene. Likevel holdes solen i stor grad utenfor klimadebatten, og mange er av den oppfatning at IPCC grovt har undervurdert solens rolle som klimap?virker p? jorden. I denne artikkelen kommer vi inn p? noe av kritikken som er fremkommet mot klimapanelets resultater, og utdyper solens mulige innvirkning p? klimaet. Kort fortalt tyder de siste m?leresultatene mot at solen via sitt variable aktivitetsniv? virker som en ?av-og-p??-bryter for skylaget rundt jorden. Dette skylaget virker i sin tur p? energiinnstr?lingen ned til bakken og kan p? denne m?ten bidra vesentlig til en eventuell global oppvarming.

Det interessante innspillet fra en gruppe danske forskere om sammenhengen mellom solflekker og klima som ble presentert i Apollon 3/98, er ofte blitt tolket dit hen at drivhusgassenes effekt er ubetydelig. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for ? hevde dette. I klimadebatten er det overraskende f? som har sett at drivhus- og solflekkteoriene supplerer hverandre. Det er enighet om at endringer b?de i solaktivitet og konsentrasjonene av drivhusgasser har innvirkning p? klimaet, men den relative betydning av de to faktorene er ikke avklart.

Fortsatt jordforsuring kan resultere i skader p? skog og andre ?kosystemer. N? skal norske forskere v?re med p? ? bygge opp et nasjonalt overv?kingssystem for sur nedb?r i Kina.

- Mange av v?re vakre fjorder er uten plante- og dyreliv p? bunnen etter kloakkutslipp og industriforurensning de siste 30-40 ?rene. Er det ikke slik, f?rsteamanuensis

P? Paleontologisk museum i Oslo sitter ?yvind Hammer og studerer fossiler. Ikke bare fordi fossilene er interessante i seg selv, men fordi de hjelper ham til ? forst? evolusjon.

? Vi tror vi vet hvorfor jordskjelv oppst?r og hva som for?rsaker et vulkanutbrudd. Likevel mangler vi kunnskap om

Skyer er et av de st?rste usikkerhetsmomentene i dagens klimamodeller. Professor i meteorologi,

Et regnfullt og varmere Norge venter oss sannsynligvis i fremtiden som f?lge av ?kt drivhuseffekt. Det er s?rlig Vest- og Nordvestlandet som vil f? mer nedb?r. Kanskje b?r ?stlendinger forberede seg p? v?te klimaflyktninger fra Vestlandet?

Kyoto-protokollen har minimal virkning p? verdens utslipp av klimagasser. Snart starter imidlertid internasjonale forhandlinger om nye m?l.

Hvordan aerosolpartikler p?virker klimaet globalt og regionalt, er for tiden et viktig tema innen klimaforskningen. Professor Trond Iversen ved Institutt for geofysikk forsker p? nettopp disse sm? partiklene som skaper mye usikkerhet i klimaberegningene.

- Selv om mediene ynder ? hevde det motsatte: Det r?der overraskende stor enighet blant verdens klimaforskere om at vi er inne i en rask global oppvarming og at menneskenes utslipp av klimagasser sannsynligvis m? ta en stor del av skylden for dette.

Samarbeid p? globalt plan er eneste vei n?r klimavitenskap skal legge grunnlag for politiske avgj?relser, mener professor Ivar Isaksen, som selv deltar p? verdensarenaen innen klimaforskning.

Global oppvarming er et minefelt innenfor klimadebatten. Hva skyldes oppvarmingen? Er det oss mennesker som har skylden eller er det andre faktorer vi ikke kan kontrollere?

Hvilke effekter f?r klimaendringer p? det norske samfunnet? P? CICERO Senter for klimaforskning gj?res det n? en stor innsats for ? besvare dette sp?rsm?let.