Nettsider med emneord ?Filosofi?

Trass i alt vi i dag veit om tap av artar og biomangfald, s? misbrukar vi framleis fjella, skogane, fjordane og myrane v?re som om dei var uendelege ressursar. Har milj?filosofien spelt fallitt?

Trass i alt vi i dag veit om tap av artar og biomangfald, s? misbrukar vi framleis fjella, skogane, fjordane og myrane v?re som om dei var uendelege ressursar. Har milj?filosofien spelt fallitt?

Hvorfor er det s? f? kvinner representert p? den europeiske filosofihistoriske kanon, og hvorfor fremstilles ofte feministisk teori som om den startet i USA p? 1960-70 tallet? Er den en sammenheng mellom filosofihistoriens marginalisering av kvinners bidrag, og tendensene til n?tidsskjevet (?presentism?) i dagens feministiske teori og diskusjoner om likestilling?

Medlem av Helsingforsgruppen i Moskva, aktiv i Movement Without Frontiers i Moskva, ?resmedlem i R?det til forsvar for menneskerettigheter og friheter i Prishtina, medlem i PEN-klubben og Nansen-komiteen i Norge.

Det er blitt sagt at Niels Treschow er den betydeligste norske filosofen fra tiden f?r 1900. Men det var ikke bare som filosof han hadde noe ? formidle.

Vi trenger en ny etikk i v?rt forhold til naturen. Det er bare n?r en foss blir lagt i r?r og utnyttet til produksjon av kraft, at den f?r verdi for oss. Teologen og filosofen K.E. L?gstrup har tatt opp utfordringene fra den ?kologiske krisen. Mange av hans synspunkter spiller en viktig rolle i dagens fors?k p? en etisk nyorientering.

Det er ikke mange pensjonister som gir seg i kast med ? utgi sin egen bokserie p? 20 bind. Med Platon og den kristne tro i ryggsekken g?r filosofiprofessor Egil A. Wyller standhaftig mot nye m?l.

Descartes? Cogito ergo sum, konglekjertelen, gudsbevis og en metode. Og ?kartesianisme?? Vulg?r vitenskapelighet, kroppsfiendtlighet og f?lelsesl?shet, det umenneskelige i teknologi og samfunn. Dette er karikaturen. 31. mars fylte Ren¨¦ Descartes 400 ?r. Hva sto han egentlig for?

For at humanistisk forskning skal kunne betegnes som fremragende, m? den gi ny innsikt. I tillegg m? den v?re velbegrunnet. Den m? t?le informert kritikk, mener professor Dagfinn F?llesdal ved Filosofisk institutt.

Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag har i sommer avsagt sine f?rste dommer mot krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia. Blant tiltalepunktene har v?rt ?forbrytelser mot menneskeheten?. Hva er n? det for et begrep, og hvor henter en slik domstol sin legitimitet fra? Tanken om at noen moralske prinsipper st?r over hva som m?tte v?re i staters nasjonale interesse, stammer fra en ?rtusen gammel moralfilosofisk tradisjon, nemlig naturrettstradisjonen, hevder filosofen Henrik Syse.

I prinsippet kan vitenskapen forutsi alt som vil skje i framtiden og ha oversikt over alt som har skjedd i fortiden. Det hevdet matematikeren Pierre Simone Laplace i 1814. P? 1990-tallet er vitenskapen neppe blitt allvitende. Men den har lagt de store oppdagelsene og revolusjonene bak seg. Og det er tvilsomt om den vil komme med noen virkelig vektige tilf?yelser til den kunnskapen den allerede har frambrakt. Det mener den amerikanske forskningsjournalisten John Horgan i sin bok The End of Science. Har vitenskapen n?dd en slik grense? Hva er vitenskapens begrensninger? Er det noen omr?der som fortsatt er ?pne for nye og revolusjonerende oppdagelser?

Forestillingen om at l?rdom i de humanistiske fagene skulle gj?re oss til bedre mennesker, har intet belegg, mener den danske vitenskaps- og medieforskeren S?ren Kj?rup, professor II ved Universitetet i Oslo.

-Fors?k i det lengste ? unng? krigen, for den er en ulykksalig hendelse som p?f?rer alle lidelser.-Er krig n?dvendig eller uunng?elig, s? gj?r den s? kort og ?smertefri? som mulig. Kjenn fienden og terrenget godt. Da legges grunnlaget for milit?r seier.

Apollon 6/1996 har en overskrift 'Flukten fra fysikkfaget'. Senere har det blitt mange lignende overskrifter ? finne. Det har skuffet meg at min bok Livsfilosofi om f?lelser og fornuft ikke har f?rt til nevneverdig debatt om "gl?d". Faget fysikk omfatter emner som utl?ser undring, glede, ?nsket om mer fysikk! Kort sagt, tenner gl?d!

Mange skammer seg altfor mye og lider sterkt under dette. Andre skammer seg for lite, men soler seg i skaml?s ?re p? de skamfulles bekostning. Det er egentlig en stor skam.

Et universitet har en status som muliggj?r at ansvarsbevisste, men ofte uhyre upopul?re holdninger kommer klart og velartikulert frem i den offentlige debatt. H?stsemesteret ved Universitetet i Oslo 1945 eksemplifiserer denne universitetenes viktige funksjon, skriver filosofen Arne N?ss.

? All musikk handler om de to grunnleggende menneskelige m?l: Makt og beherskelse p? ¨¦n side, og kontakt og samv?r p? den andre. Med andre ord, all musikk handler om krig og kj?rlighet, konkluderer musikkfilosof Arild Pedersen.

Forskere og akademikere er blitt et stadig tydeligere innslag i det norske rettssystemet. B?de de mer tradisjonelle sakkyndige, som rettsmedisinere og psykiatere, og de mer uventede, som b?lgeforskere og spr?keksperter, opplever ettersp?rsel fra rettsvesenet. Ikke alle opplever dette som uproblematisk. Sp?rsm?let er om ekspertveldet styrker rettssikkerheten eller bidrar til ? svekke domstolens selvstendighet og det alminnelige, folkelige skj?nn. Og hvilken rolle g?r forskeren egentlig inn i som sakkyndig?

I en tid hvor engasjementet for milj?vern vel n?rmest er p? et bunniv?, er det kommet en bok med kritikk av ?kologiens ideologiske og kunnskapsmessige grunnlag. Men kritikken er dessverre lite aktuell.

Teknologi er ikke bare viktig for behandling av sykdom, den er ogs? med p? ? skape sykdom. Dette hevder doktor i medisinsk filosofi og sivilingeni?r Bj?rn Hofmann. Moderne medisin og moderne teknologi henger ul?selig sammen, men vi b?r stoppe opp og tenke f?r vi ukritisk gir oss all ny teknomagi i vold, mener han.

Den ortodokse kirken skapte aldri noe markant skille mellom fornuft og f?lelser i sitt menneskesyn. Ikonmaleriet er et kunstnerisk uttrykk for kristen tro og like viktig som ordet i kirkene i ?st. Filosofen Torstein Tollefsen er forsker, troende ortodoks og ikonmaler. Denne treenigheten mellom forskning, tro og kunst er essensiell i alt han gj?r.

Krig er et sp?rsm?l om liv eller d?d. Derfor setter krigen de etiske problemstillingene p? spissen. Lene Bomann-Larsen og Henrik Syse forsker p? etikkens plass i v?pnede konflikter.

Etisk refleksjon er under press fra flere hold: Samfunnet er i s? rask endring at v?r etiske tenkning ikke henger med. Innen forskningen f?rer krav om h?y vitenskapelig produktivitet til at normativ tekning kan bli skadelidende. Derfor har Universitetet i Oslo gjort etikkforskning til et av sine tre viktigste satsingsfelter.

Lars Fr.H. Svendsen (red.), Norsk filosofisk tidsskrift 1-2, Universitetsforlaget, 2003, 187 s.

¨C Vitenskapelige framskritt har f?rt til at vi trenger ny forst?else av forholdet mellom kropp og sjel, mener filosofene Bj?rn Ramberg og Olav Gjelsvik.