Nettsider med emneord ?Allmenn litteraturvitenskap?

Bokmelding

? N?r norske biografer framstiller diktere som eksepsjonelle unntaksmennesker og forfulgte outsidere, er dette trekk ved dikterrollen som kan f?res tilbake til antikken, hevder Marianne Egeland som n? har tatt doktorgrad p?

Johan L. T?nnesson (red.): Den flerstemmige sakprosaen. Fagbokforlaget, 2002. 250 s. og Kjell Lars Berge (red.): Teksthistorie. Tekstvitenskapelige bidrag. Skrifter fra projektmilj?et Norsk Sakprosa, 2002. 267 s.

KERMAN, Iran: Behzad Ghaderi var tolv ?r gamal d? han oppdaga kva han skulle bli. Han hadde lese ¡±Bygmester Solness¡± av Henrik Ibsen, og kjent igjen faren sin i hovudpersonen. I dag er han Ibsen-forskar ved Universitetet i Kerman i Iran.

Hva er felles for de fleste fagene innen humaniora? Jo, studiet av historiske tekster. Likevel har det v?rt lite tverrfaglig debatt om dette temaet. Det fors?ker forskergruppen bak seminaret Tekst/Historie ? gj?re noe med.

¨C I l?pet av to ti?r midt p? 1900-tallet endrer den litteraturvitenskapelige retorikken seg radikalt, fastsl?r stipendiat Jonas Bakken.

¨C Vi mennesker har en fantastisk ressurs i spr?ket. Det er et mirakel. Vi er jo dyr, men har likevel evnen til ? artikulere v?re erfaringer, sier Kjell Lars Berge. Derfor mener han at vitenskapsretorikk er spesielt viktig for at vi skal forst? ordets makt gjennom tekst.

¨C Hysteri er historisk, kulturelt og etymologisk n?rt forbundet med kvinnen, den kvinnelige kroppen og den kvinnelige seksualiteten ¨C til tross for at det ogs? finnes mannlig hysteri, p?peker id¨¦historikeren Hilde Bondevik. Selv leter hun p? Gaustad sykehus og i Ibsens skuespill etter ulike framstillinger av diagnosen.

Geir Farners detaljrike diskusjon av grunnlagsproblemer i litteraturvitenskapen presenterer viktige innspill fra en uventet vinkel.